Kan jeg få vann?: En litteraturgjennomgang om pragmatisk språk hos barn med autismespekterforstyrrelse.

Abstract

Denne litteraturstudien handler om pragmatiske språkferdigheter hos barn med autismespekterforstyrrelse (ASF). Pragmatikk viser til språk i bruk. Språk og kommunikasjon regnes som en av tre hovedområder hvor mennesker med ASF opplever utfordringer (Martinsen et al., 2015, s. 16). Og av språkvanskene som typisk gjør seg gjeldende for denne gruppen er det språk i bruk som er den mest fremtredende (Karlsen & Gjevikhaug, 2020, s. 115). De to andre hovedområdene er vansker med å omgås andre mennesker og spesielle reaksjoner på omgivelsene (Martinsen et al., 2015, s. 16). På bakgrunn av de tre hovedområdene som gjelder for diagnosen er det blitt utviklet tre helt sentrale tiltak som alle mennesker med ASF trenger (Martinsen et al., 2016, s. 15). Ett av disse er tiltak om språk- og kommunikasjonsopplæring. Gjennom trening og opplæring som baserer seg på evidensbaserte metoder har barn med ASF gode muligheter til å lære og utvikle seg (Øzerk & Øzerk, 2020, s. 27). Samtidig er det også slik, skriver Øzerk og Øzerk (2020, s. 26) at god progresjon hos barnet avhenger av at den eller de ansvarlige for opplæringen har tilstrekkelig kompetanse. Utgangspunktet er altså at evidensbasert opplæring og voksne med god kompetanse er avgjørende for barnas utvikling. Dette fører meg over til oppgavens formål som er å undersøke noen intervensjoner med fokus på pragmatisk språk. Bruk av intervensjoner, som betyr å «gripe inn» (Persvold, 2021), kan utgjøre en forskjell for disse barna. I tillegg til å undersøke et par slike aktuelle intervensjoner er det også et mål med oppgaven å finne ut hva pragmatisk språkkompetanse er. Dette innebærer å finne ut hva pragmatisk språk består av og hvilke delferdigheter barn med ASF synes å ha størst utfordringer med. Problemstillingen for studien er som følger; Hva er pragmatiske språkferdigheter, og hvilke intervensjoner viser til gode resultater når det kommer til å forbedre disse ferdighetene hos barn med Autismespekterforstyrrelse (ASF)? Fire artikler utgjør datamaterialet i denne studien. Disse fire er resultatet etter et søk på monitoren «Academic search complete» med søkeordene autism spectrum disorder, pragmatic langauge, intervention, children. Som det går frem av problemstillingen er formålet med studien todelt. Del 1 om hva pragmatisk språk er blir besvart gjennom to artikler, hvor den ene stammer fra Spania og den andre fra USA. Det vil si at også del 2, som omhandler intervensjoner, blir besvart gjennom to artikler. Artiklene her stammer henholdsvis fra Australia og Portugal. Teoretisk er oppgaven forankret gjennom en språkmodell utviklet av Bloom og Lahey (1978) og spesialpedagogiske modeller. Språkmodellen blir her benyttet for å se på sammenhengen mellom de tre hovedelementene, Innhold, form og bruk, som Bloom og Lahey (1978) mener at språkbegrepet består av. De spesialpedagogiske modellene er på sin side tatt med for å belyse spørsmålet om hvorvidt barn med autismespekterforstyrrelse er å regne som funksjonshemmet, og hvordan voksnes oppfatning av begrepet funksjonshemmet har å si for hvordan de oppfatter/ser på barnet. Funnene jeg har gjort viser i første rekke at det er flere intervensjoner som viser seg å ha god virkning på utvikling av pragmatiske språkferdigheter for barn med ASF. Enkelte trekk ved organiseringen av intervensjonene viser seg å være særlig relevante. Dette gjelder de fire punktene; gruppeintervensjoner, inkludering av jevnaldrende barn med aldersadekvat utvikling, foreldreinkludering og generalisering av ferdigheter. Gruppeintervensjoner viser seg nemlig å være signifikant mer effektive enn intervensjonene med individuelt fokus (Parsons et al., 2017, s. 28). Foreldrene som ble inkludert i intervensjonene rapporterte blant annet at de fikk en bedre forståelse av sitt eget barns evner, at de bedre forsto hvordan barnet benyttet seg av språket og at de gjennom intervensjonen så behovet som deres barn hadde for hjelp/støtte i lek (Parsons et al., 2019, s. 419). Fokus på generalisering av ferdigheter er viktig på grunn av utfordringene som barn med ASF gjerne har med å overføre ferdigheter fra opplæringssituasjon og over i andre situasjoner (Martinsen, 2016, s. 81). Når det gjelder første del av problemstillingen, som handler om testing av barnas språkferdigheter, påpeker Andrés-Roqueta og Katsos (2020, s. 1494) at det å undersøke forskjellige pragmatiske ferdigheter er viktig for å få utviklet (gode) intervensjoner rundt pragmatiske språkvansker for flere grupper. For som Parsons et al. (2017, s. 1) skriver, så er evidensbaserte intervensjoner for barn med autismespekterforstyrrelse avgjørende for å kunne begrense den psykososiale påvirkningen som pragmatiske språkvansker kan ha.

This literature review is about pragmatic language in children with autism spectrum disorders (ASD). Pragmatic language refers to the use of language. Language and communication are considered one of three main areas where people with ASD experience problems (Martinsen et al., 2015, s. 16). Of the different language difficulties that typically occur for this group, is the domain of language in use the most prominent (Karlsen & Gjevikhaug, 2020, s. 115). The two other main areas are difficulties around developing relationships with other people and special reactions to the environment (Martinsen et al., 2015, s. 16). Based on the three main areas that apply to the diagnosis, three key initiatives have been development. In one way or another everyone with ASD needs these initiatives (Martinsen et al., 2016, s. 15). One of these initiatives concentrates on language- and communication training. Through training and education that is evidence-based, these children will have good oppurtunities to learn and develop (Øzerk & Øzerk, 2020, s. 26). Øzerk and Øzerk (2020, s. 26) also point out that children`s progression also depends on the competence of the person responsible. This means that the starting point for this literature review is that evidence-based education and educators with sufficient knowledge are crucial for children`s development. Which leads me over to the purpose of this thesis; that is to examine different interventions around the theme pragmatic language in children with ASD. Use of different sorts of interventions can make a difference for children with ASD. In addition to examining a couple of relevant interventions, it is also a goal of this thesis to find out more about what pragmatic language is. This involves finding out what pragmatic language consists of and which sub-skills children with ASD seems to have the greatest challenges with. My research question for this review is What are pragmatic language skills, and which interventions show good results when it comes to improving these skills in children with Autism Spectrum Disorders (ASD)? Four articles makes up the data material in this study. These four are the results of a search on «Academic search complete» with the keywords: autism spectrum disorders, pragmatic language, intervention, children. As pointed out by the main question, the study has two purposes. The first part, which addresses the question about what pragmatic language is, will be answered through two articles. These two articles come from Spain and United States of America. Also, the last part of the main question will be answered through two articles, one from Australia and the other from Portugal. The theoretical foundation of the thesis is a language model developed by Bloom and Lahey (1978) and different special education models. The language model is here used to look at the relationship between the three main elements which they believe that the concept of language consists of. These three are content, form and use (Bloom & Lahey, 1978). The special models, on the other hand, have been included to shed light on the question whether children with autism spectrum disorders are considered disabled, and how the adult`s perception of the term disabled affects how they perceive the child. The findings from this literature review primarily show that there are several interventions that have good effect on the development of pragmatic language skills for children with ASD. Certain aspects of how the intervention is organized were particularly relevant. The specific aspects in this case are group-interventions, inclusion of peers with age-appropriate development, parental inclusion and generalization of skills. Group interventions were significantly more effective than interventions with individual focus (Parsons et al., 2017, s. 28). Parents who were included in the interventions reported that they gained a better understanding of their own child`s abilities, that they better understood how their child used language and that they saw the needs that their child had for support while playing (Parsons et al., 2019, s. 419). Focus on generalization of skills is important for children with ASD because of their challenges with transferring skills from one situation to another (Martinsen, 2016, s. 81). With regard to the first part of the research question, which is about testing children`s language skills, Andrés-Roqueta and Katsos (2020, s. 1494) pointed out something important. They say that examining different pragmatic skills is important for developing (good) interventions around pragmatic language for several populations. This is important because evidence-based interventions for children with autism spectrum disorders are essential to limit the psychosocial impact of pragmatic language impairments (Parsons et al., 2017, s. 1).