Trysildialekten i endring? En sosiolingvistisk undersøkelse av tre generasjoner talere av trysildialekt

Abstract

I denne masteravhandlingen har jeg foretatt en sosiolingvistisk studie med mål om å finne ut av hvilke forskjeller vi finner mellom tre generasjoner talere av trysildialekten. Hensikten med studien er å bidra til en dypere forståelse av hvordan språkendringer manifesterer seg i en spesifikk dialektkontekst, samtidig som jeg ønsker å bidra til en kartlegging av trysildialekten. I denne studien har jeg benyttet meg av kvalitativ metode og gjennomført intervjuer av seks informanter. Disse seks informantene kom fra to familier og representerte tre forskjellige generasjoner, hvor de yngste informantene er i starten av 20 årene og de eldste er i 60 årene. Det teoretiske grunnlaget baserer seg på sosiolingvistikk, med språklig variasjon og endring i fokus. Dialektnivellering og akkomodasjonsteori er to sentrale teoretiske perspektiver som jeg benytter i denne studien. I tillegg ser jeg også på fire andre studier av dialekter på Østlandet og sammenligner disse funnene med mine egne. Jeg kunne finne flere likheter, men også forskjeller, mellom mine egne funn av forskjeller mellom informantene og funnene gjort i de tidligere studiene av dialekter på Hedmarken. Jeg kunne se flere tydelige forskjeller mellom de tre generasjonene, hvor den generelle tendensen var at vi kunne finne mer og mer dialektnivellering og akkomodasjon, desto yngre generasjonen var. Noen forskjeller jeg kunne finne dreide seg om spørreord, personlig pronomen for tredjeperson flertall, monoftongering og forskjeller i vokalsystem. Det var derimot også trekk som så ut til å være stabile på tvers av alle de tre generasjonene, som nektingsadverb, personlig pronomen for førsteperson entall og retrofleks flapp.

In this master's thesis, I have conducted a sociolinguistic study aiming to discern the differences among three generations of speakers of the Trysil dialect. The purpose of this study is twofold: to contribute to a deeper understanding of how language changes manifest within a specific dialectal context, while also seeking to contribute to the documentation of the Trysil dialect. In this study, I employed a qualitative methodology and conducted interviews with six informants. These informants were drawn from two families, representing three distinct generations, with the youngest informants in their early twenties and the oldest in their sixties. The theoretical framework draws upon sociolinguistics, with a focus on linguistic variation and change. Dialect leveling and accommodation theory serve as two central theoretical perspectives utilized in this study. Additionally, I examine four other studies of dialects in the Eastern Norway region and compare their findings with my own. I was able to identify several similarities, as well as differences, between my own findings regarding variations among informants and the findings from previous studies on dialects in the Hedmark region. Notably, I observed distinct differences among the three generations, with the overarching trend being that we found more dialect leveling and accommodation among the younger generation. Some differences I identified revolved around interrogative pronouns, third-person plural personal pronouns, monophthongization, and variations in vowel systems. However, there were also features that appeared to be stable across all three generations, such as negation adverbs, first-person singular personal pronouns, and retroflex flaps.