En systematisk litteraturstudie om ADHD hos kvinner i utdanningsløpet

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hva nyere forskning sier om jenter og kvinner med ADHD i utdanningsløpet. Hovedfokuset i studien omhandler de utfordringene disse jentene står ovenfor i møte med skolen, og hvordan skolen og lærere kan bidra til å redusere disse utfordringene i skolehverdagen. I tillegg vil oppgaven belyse jentens sosiale og emosjonelle vansker som kan oppstå. Oppgavens formål er å rette oppmerksomheten mot jenter og kvinner med ADHD i skolen. Denne studien er basert på en systematisk litteraturstudie for å kunne svare på oppgavens problemstilling: Hva finnes av nyere forskning om jenter med ADHD i utdanningsløpet? Det er utført søk i tre ulike databaser, både på norsk og engelsk. De engelske søkeordene er følgende: ADHD/ Attention Deficit Hyperactivity Disorder/ Girls/ Females Women/ Human females /Young females/ /Knowledge/ Research/ Diagnosis / School/ University/ Primary school/ Secondary school/ Education/ Teaching/ Learning. De norske søkeordene er følgende: ADHD / Attention Deficit Hyperactivity Disorder/ Hyperkinetisk forstyrrelser/ Konsentrasjonsvansker / Jenter/ Kvinner/ Unge Jenter / Forskning / Diagnose / Utdanning/ Skole. De systematiske søkene ble gjennomført i databasene ERIC, Oria og PsycINFO, som ga totalt 2653 forsknings artikler. I tillegg ble det funnet fire studier gjennom supplementerende teknikker, noe som resulterte i totalt 2657 artikler. Tidsrammen for studien var 2015-2023. Jeg foretok en manuell gjennomgang av de 2657 artiklene basert på tittel og sammendrag. Deretter ble 67 studier vurdert som for denne studien. Etter gjennomlesningen av studiene i fulltekst var det tre studier som oppfylte inkluderingskriteriene og ble inkludert i denne masteroppgaven. Disse tre forskningsartiklene ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming. Funnene fra analysen ble deretter drøftet i lys av de teoretiske perspektivene som ligger til grunn i studien. Funnene i studien illustrerer utfordringene kvinner møtte i skolen, samt hvordan deres symptomer ofte skiller seg fra diagnosekriteriene. Det ble også avdekket at kvinnene i studien arbeidet hardt for å kompensere for sin ADHD-diagnose og derfor maskerer sine utfordringer. Videre viser studien at lærernes kunnskapsnivå om hvordan ADHD arter seg hos jenter bør økes. Det kommer også frem i studiene at jentene hadde sosiale og emosjonelle vansker. En av de største utfordringene jentene fremhevet var mangelen forståelse fra lærere og miljøet rundt, samtidig som utfordringer tilknyttet konsentrasjonsvansker og organisering. Det kvinnene ser som essensielt i skolen er at læreren viser forståelse og anerkjenner deres utfordringer. Studien fremhever også hvilke konsekvenser som kan oppstå dersom jentene ikke får den tilretteleggingen de har behov for. Til slutt diskuterer studien hvordan lærere kan støtte disse elevene gjennom tilpasset opplæring.

The aim of this master's thesis is to examine what current research says about girls and women with ADHD in their education. The main focus of the study is on the challenges these girls face in school and how the school and teachers can help to reduce these challenges in everyday school life. In addition, the assignment will highlight the social and emotional difficulties that the girls may experience. The purpose of the assignment is to draw attention to girls and women with ADHD in school. This study is based on a systematic literature review in order to answer the research question of the assignment: What is the current research on girls with ADHD in school? For this purpose, searches were conducted in three different databases, both in Norwegian and in English. The English keywords are the following: ADHD/ Attention Deficit Hyperactivity Disorder/ Girls/ Females/ Women/ Human females/ Young females/ Knowledge/ Research/ Diagnosis/ School/ University/ Primary school/ Secondary school/ Education/ Teaching/ Learning. The Norwegian keywords are the following: ADHD/ Attention Deficit Hyperactivity Disorder/ Hyperkinetisk forstyrrelser/ Konsentrasjonsvansker/ Jenter/ Kvinner/ Unge Jenter/ Forskning/ Diagnose/ Utdanning/ Skole. The systematic searches were conducted in the ERIC, Oria and PsycINFO databases, which yielded a total of 2653 research articles. Four additional studies were found using supplementary techniques, resulting in a total of 2657 articles. The time frame for the study was 2015-2023, and I conducted a manual review of the 2657 articles based on title and abstract. Subsequently, 67 studies were classified as relevant for this study. After reading the full text of the studies, there were three studies that met the inclusion criteria and were included in this master's thesis. These three research articles were analyzed using a thematic approach. The results of the analysis were then discussed against the background of the theoretical perspectives underlying the study. The results of the study illustrate the challenges faced by women in school, as well as how their symptoms often deviate from the diagnostic criteria. It was also revealed that the women in the study worked hard to compensate for their ADHD diagnosis and therefore masked their challenges. In addition, the study shows that the teachers knowledge of how ADHD manifests in girls should be increased. The studies also show that the girls had social and emotional difficulties. One of the biggest challenges that the girls highlighted was the lack of understanding from teachers and the surrounding environment, at the same time as challenges related to concentration difficulties and organization. What the women see as essential in school is that the teacher shows understanding and acknowledges their challenges. The study also highlights the consequences that can arise when girls are not given the facilities they need. Finally, it discusses how teachers can support these students through adapted teaching.