Homo Cognitio i kunnskapssamfunnet - En kritisk realistisk autoetnografi om kunnskapsnærvær og personlig kompetanse

Abstract

Denne masteroppgaven er en autoetnografisk oppgave om det å være et kunnskapsmenneske i et kunnskapssamfunn og hvordan dette kan forringe den personlige kompetansen. Den utforsker hvilke mekanismer som kan ligge til grunn for at jeg lever for å skulle vite og kunne, og hvordan en kritisk realistisk virkelighetsforståelse kan åpne opp for rådgivning og endringsperspektiver som kan bringe en fra å leve for å skulle vite og kunne, til å leve for å føle seg til stede i verden. Dette kobles til utvikling av personlig kompetanse. Den er skrevet fra en kritisk realistisk grunnantagelse om at det å leve i et moderne samfunn innebærer en tilstand av fremmedgjorthet. Dette motiv er overført til kunnskapssamfunnets prioritering av å skulle kunne om virkeligheten i større grad enn å være til stede i den. Med en slik prioritering kan individer som meg risikere å vokse opp med en redusert evne til å stå i en meningsfull relasjon til noe annet enn sin tankeverden. Et slikt nærvær til sine tanker kan da skape forringelser knyttet til de andre dimensjonene av å eksistere. Spesielt hvordan et nærvær til sine tanker kan ramme den relasjonelle dimensjonen av å leve, og skape uheldige ringvirkninger i relasjonen mellom barn og voksne. Gjennom en søken etter årsakene til og veien ut av en manglende tilstedeværelse utenfor ens tanker, søker den utvikling av personlig kompetanse. Den henvender seg dermed til en størrelse som går på tvers av både ulike fag og virker, i tillegg på tvers av det private og det profesjonelle. Den ønsker å understreke at personlig kompetanse er en viktig del av ens totale profesjonskompetanse og at personlig kompetanse også kan utvikles fra et akademisk utgangspunkt med akademiske metoder. Masteroppgaven tar utgangspunkt i et problem mellom meg selv som far og min yngste sønn, og adresserer rådgivning og endringsperspektiver knyttet til min manglende tilstedeværelse i øyeblikket. I stedet for å kategorisere eller skape forståelse for denne manglende tilstedeværelsen, søker oppgaven forklaringer fra fire hold: det biologiske, det relasjonelle, det sosiale og det personlige. En introspektiv analyse av personlig kompetanse ved masteroppgavens slutt, indikerer en større grad av indre ro i ulike situasjoner som tidligere trigget over-tekning og ulike fryktresponser. Dette bør sees på som et resultat av både arbeidet med masteroppgaven og faktorer i mitt liv som ligger utenfor masteroppgavens innflytelse.

This master’s thesis is an autoethnographic study about being a knowledge-person in a knowledge-society and how this can diminish your soft skills. It explores the mechanisms that may underlie my existence of living to know and to be able, and how a critical realist understanding of reality can open up for counseling and change perspectives that can shift one from living to know and be able, to living to feel present in the world. This is linked to the development of soft skills. It is written from the critical realist assumption that living in a modern society involves a state of alienation. This theme is transferred to the knowledge society’s prioritization of knowing about reality to a greater extent than being present in it. With such a prioritization, individuals like me may risk growing up with a reduced ability to stand in a meaningful relationship to anything other than their own thoughts. Such a presence in one’s thoughts can then create impairments related to the other dimensions of existence. Especially how a presence in one’s thoughts can affect the relational dimension of living, creating unfortunate ripple effects in the relationship between children and adults. Through a search for the causes and the way out of a lack of presence outside one’s thoughts, it seeks the development of soft skills. It thus addresses a dimension that crosses both different disciplines and fields, in addition to crossing the private and the professional. It aims to emphasize that soft skills are an important part of one’s total professional competence and that soft skills can also be developed from an academic starting point with academic methods. The master’s thesis is based on a problem between myself as a father and my youngest son, and addresses counseling and change perspectives related to my lack of presence in the moment. Instead of categorizing or creating an understanding of this lack of presence, the thesis seeks explanations from four perspectives: the biological, the relational, the social, and the personal. An introspective analysis of personal competence at the end of the master’s thesis indicates a greater degree of inner calm in various situations that previously triggered overthinking and various fear responses. This should be seen as a result of both the work on the master’s thesis and factors in my life that are beyond the influence of the thesis.