Tidlig identifisering og tilpasning for elever i matematikkvansker, med ekstra fokus på spesifikke matematikkvansker

Abstract

Norsk sammendrag

Masteroppgaven i tilpasset opplæring undersøker læreres forståelser og beskrivelser av elever i matematikkvansker, hvilke vurderings- og kartleggingsverktøy som blir benyttet for å identifisere elever i matematikkvansker, hvilke undervisningsmetoder lærerne mener at bidrar til at alle elever lærer grunnleggende ferdigheter i matematikk, samt hva lærere identifiserer som hindringer eller utfordringer. Forskningsprosjektet søker å utvide nåværende kunnskap og forståelse om lærernes møte med småskoleelever som er i risiko for å utvikle- eller allerede har utviklet matematikkvansker, og finne ut hvordan man kan oppdage og tilrettelegge undervisningen for at alle elever skal lære matematikk.

Problemstillingen i forskningsprosjektet er følgende:

På hvilken måte kan lærere på småtrinnet identifisere og tilpasse for elever i matematikkvansker, med ekstra fokus på spesifikke matematikkvansker?

For å besvare problemstillingen brukes en kvalitativ tilnærming og intervju som metode. Utvalget besto av tre lærere som underviser i matematikk på småskoletrinnet. Kriterier for valg av deltakere var at de skulle være utdannet pedagoger med minst 30 studiepoeng i matematikk. De måtte også undervise i matematikk på 1.- 3. trinn, og ha minimum fem års undervisningserfaring i matematikkfaget.

Datainnsamlingen og analysen resulterte i fire kategorier som alle har tett sammenheng med fenomenet matematikkvansker. Kategoriene er matematikkvansker, kartlegging, undervisningsmetoder og hindringer/ utfordringer. Disse blir drøftet sammen med teori og forskning som omhandler matematikkvansker.

Resultatet av forskningsprosjektet viser at lærerne i undersøkelsen viser varierende innsikt i hvordan begrepene matematikkvansker og spesifikke matematikkvansker kan tolkes. Dette synes ikke rart, da også fagfeltet gir uttrykk for at det er problematisk at det finnes flere tolkninger, og at det blir lagt ulikt innhold i begrepene. Svarene i intervjuene tyder også på at lærerne opplever å ha for lite kunnskap om spesifikke matematikkvansker.

Det har gjennom dette forskningsprosjektet kommet frem at det er mange undervisnings- og arbeidsmetoder som kan fungere for elever i matematikkvansker, men alle de tre deltakerne i denne studien løfter frem viktigheten av å variere undervisningsmetoder. Samtidig synes det tydelig at undervisningsmetoder der lærerne får delt elevene i mindre grupper, som eksempelvis stasjonsarbeid, oppleves som svært nyttig for alle lærerne. Dette er undervisningssituasjoner der det blir frigjort tid slik at læreren kan være tettere på og samhandle med elevene, modellere og veilede der det trengs, samt at elevene kan samarbeide og være en ressurs for hverandre. Andre elementer som kommer frem som vil være effektivt for at alle barn skal lære matematikk er at elevene får mulighet til å bidra muntlig, samt arbeidsmetoder som fremmer praktiske tilnærminger med erfaringer fra hverdagen og metoder der ulike sanser er i bruk.

Lærerne rapporterer om behov for at det i større grad blir satt fokus på matematikkvansker i skolen og tiltak rundt dette. Lærerne etterspør mer systematisk erfaringsdeling i forhold til fenomenet matematikkvansker, samt kunnskapsøkning i form av kursing eller temadager. Dette for å kunne jobbe med fenomenet matematikkvansker i et forebyggende perspektiv. Videre etterspør lærerne andre systemtiltak som kommunale regneplaner, og ønsker at en slik plan skal være på lik linje med kommunale leseplaner. Regneveiledere tilknyttet skolene blir også etterlyst. Det synes også tydelig at lærerne ønsker mer kompetanse på kartleggingsverktøy, samt ressurser til å følge opp kartlegging.

English summary

The master’s thesis in adapted education examines the teacher’s understanding and descriptions of pupils with mathematic difficulties, which teaching methods the teachers believe contribute to all students learning basic skills in mathematics, as well as what the teachers identify as obstacles or challenges. The research project seeks to expand current knowledge and understanding of teachers' encounters with primary school pupils who are at risk of developing or have already developed mathematics difficulties, and to find out how teachers can identify these students and adapt their teaching so that all pupils learn mathematics.

The problem statement in the research project is the following:

In what way can primary school teachers identify and adapt for students with mathematical difficulties, with extra focus on Spesific Learning Disorder with Impairment in Mathematics?

To answer the problem, a qualitative approach and interview are used as method. The committee consisted of three teachers who teach mathematics at primary school level. Criteria for the selection of participants was that they had to be trained pedagogues with at least 30 credits in mathematics. They also had to teach mathematics at grades 1 to 3 and have a minimum of five years' teaching experience in mathematics.

The data collection and analysis resulted in four categories, all of which are closely related to the phenomenon of mathematics difficulties. The categories are mathematical difficulties, mapping, teaching methods and obstacles/challenges. These are discussed together with theory and research dealing with mathematics difficulties.

The result of the research project shows that the teachers in the survey show varying insight into how the concepts of mathematics difficulties and specific mathematics difficulties can be interpreted. This does not seem strange, as the field also expresses that it is problematic that there are several interpretations, and that different content is put into the terms. The answers in the interviews also indicate that the teachers feel they have too little knowledge about specific mathematics difficulties.

It has emerged through this research project that there are many teaching and working methods that can work for pupils with mathematics difficulties, but all three participants in this study highlight the importance of varying teaching methods. At the same time, it seems clear that teaching methods where the teachers can divide the pupils into smaller groups, such as station work, are experienced as very useful for all the teachers. These are teaching situations where time is freed up so that the teacher can be closer to and interact with the students, model and guide where needed, and so that the students can collaborate and be a resource for each other. Other elements that come to the fore that will be effective for all children to learn mathematics are that students are given the opportunity to contribute orally, as well as working methods that promote practical approaches with experiences from everyday life and methods where different senses are used.

The teachers report a need for greater focus to be placed on mathematics difficulties in school and measures around this. The teachers request more systematic sharing of experience in relation to the phenomenon of mathematics difficulties, as well as an increase in knowledge in the form of courses or theme days. This is to be able to work with the phenomenon of mathematics difficulties in a preventive perspective. Furthermore, the teachers request other system measures such as municipal arithmetic plans and want such a plan to be on the same level as municipal reading plans. Rain tutors associated with the schools are also wanted. It also seems clear that the teachers want more expertise in mapping tools, as well as resources to follow up mapping.