Uro i et forebyggende og helsefremmende perspektiv

Abstract

Sammendrag Offentlige dokumenter som omhandler barn og unges oppvekst og levekår legger vekt på at tidlig innsats overfor barn og familier skal styrkes. Den nye oppvekstreformen som trådte i kraft i januar 2022 stiller nye krav til kommunenes forebyggende arbeid rundt barn og familier. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er universelle tjenester som skal nå ut til alle barn og familier, og har en sentral rolle i å oppdage barna og familiene som trenger oppfølging og hjelp. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i begrepet uro og «ta opp uro metoden» og undersøker hvordan et utvalg helsesykepleiere opplever og erfarer det er å ta opp uro med foreldrene. Når helsesykepleier avdekker avvik knyttet til barn og unges utvikling eller forhold i familien kan det skape uro hos helsesykepleier. I et forebyggende og helsefremmende perspektiv er det viktig at uro tas opp tidlig og på en slik måte at foreldrene takker ja til oppfølging. Det er lite forskning som beskriver helsesykepleiers opplevelse og erfaringer med dette, jeg støtter meg derfor på forskning som er gjort på ansatte i barnehager og skole Masteroppgaven er en kvalitativ studie som bygger på helsesykepleieres erfaringer fra deres arbeid med foreldre og barn på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Sammenfattet viser mine funn at intervjupersonene kjenner på et stort ansvar for barna og familiene. Informantene er delt i hvordan de opplever det er å ta opp uro, noen står støtt i det, men andre synes det er utfordrende. De bruker tid på å bygge en relasjon til foreldrene tuftet på tillit og åpenhet, men når uro tas opp kan det oppstå brudd i relasjonen. Å håndtere foreldrenes reaksjoner når de ikke deler uroen er utfordrende for informantene å håndtere. Under samtalen hvor uro tas opp forsøker helsesykepleier å skape en god og trygg ramme og balanserer mellom å ha en undrende holdning til det de er urolig for og være tydelig og konkret. Et godt kollegafellesskap hvor helsesykepleierne kan finne støtte og veiledning har stor betydning for dem. Urosamtalen og det å stå i det å være urolig ble sett på som relevant, da det er noe de står i ofte. Det ble etterlyst mer fokus på det både i utdanningen og på arbeidsplassene.

Summary Public documents concerning the upbringing and living conditions of children and young people emphasize that early intervention towards children and families must be strengthened. The new child welfare reform that came into force in January 2022 sets new requirements for the local authorities’ preventive work towards children and families. Health centers and school health services are universal services that should reach all children and families. They have a central role in discovering the children and families who need follow-up and help. This master's thesis uses the term worry and the “Worry conversation method” and examines how a selection of public health nurse’s experiences sharing their worry with parents. talks about their work identifying children and families who need help and support. When public health nurses uncover deviations related to children and young people's development or relationships in the family, it can generate worry for public health nurses. From a preventive and health-promoting perspective, it is important that the worry is addressed early and in such a way that the parents agree to receive follow-up. Based on the "Worry conversation method", I look at how public health nurses experience talking with parents about their worry. There is little research that describes health nurses in this situation, I therefore also use research done on staff at nurseries and schools. The master's thesis is a qualitative study based on health nurses' experiences from their work with parents and children at the health center and in the school health service. In summary, my findings show that the interviewees feel a great responsibility for the children and families. The informants are divided in how they experience bringing up worries, some find it challenging and others less so. They spend time building a relationship with parents based on trust and openness. Yet when they share their worry, it can damage the relationship. Dealing with the parents' reactions when they don’t share the worry is a challenge. During the conversation where worry is raised, the health nurse tries to create a good and safe environment and balances a wondering attitude towards what they are worried about and being clear and concrete. A good community of colleagues where health nurses can find support and guidance is of great importance to them. The worry conversation and handling the unease was seen as relevant, as it is something they often experience. There was a call for more focus on this in both education and in the workplace.