Barnesynet i seksårsreformen i begrunnelsen for senket alder for skolestart.

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan barnesynet og diskurser på lek og læring kommer til syne i styringsdokumentet St.meld. nr. 40 (1992-1993). «…vi smaa, en Alen lange; Om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold» (St.mld. 40 (1992-1993). Synet på lek i skolen har vært et gjentagende tema i debatter og nyhetsbilde de siste årene. Det blir beskrevet at lekens plass i skolen har forsvunnet og at skolen ikke lenger har fokus på lek i førsteklasse.

Vi har hatt følgende problemstilling;

«Hvilke diskurser er dominerende i St.meld.nr. 40 (1992-1993) i begrunnelsene for hvorfor seksåringene skal starte på skolen?».

Vi har brukt kritisk diskursanalyse som metode. I oppgavens analyse fant vi at det er en kombinasjonsdiskurs Ved hjelp av Norman Fairclough sin tredimensjonale modell, samt kunnskap om dokumentanalyse på et mer generelt grunnlag har vi kommet frem til tre hovedfunn. Disse funnene omhandler at det er to hoveddiskurser i dokumentet, og at disse eksisterer side og om side.

This master's thesis is about how children's views and discourses on play and learning come to light in the steering document St.meld. nr. 40 (1992-1993). «…vi smaa, en Alen lange; Om 6-åringer i skolen – konsekvenser for skoleløpet og retningslinjer for dets innhold» (St.mld. 40 (1992-1993). The view of play in school has been a recurring theme in debates and news coverage in recent years. It is described that play's place in school has disappeared and that the school no longer focuses on play in first grade.

We have had the following research question;

"Which discourses are dominant in St.meld.nr. 40 (1992-1993) in the reasons for why six-year-olds should start school?".

We have used critical discourse analysis as a method. In the thesis' analysis, we found that it is a combination discourse. With the help of Norman Fairclough's three-dimensional model, as well as knowledge of document analysis on a more general basis, we have arrived at three main findings. These findings relate to the fact that there are two main discourses in the document, and that these exist side by side.