Anerkjennelse i møte med et flerkulturelt mangfold «Hvordan har du opplevd anerkjennelse og inkludering som minoritetselev i skolen?»
Abstract
Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan nyankomne minoritetsspråklige elever opplever anerkjennelse i den norske grunnskolen. Med utgangspunkt i teorien om anerkjennelse som en nøkkelfaktor for å skape inkluderende læringsmiljøer, analyserer oppgaven hvordan elever med flerkulturell bakgrunn opplever skolen, lærere, og pedagogisk praksis. Målet er å avdekke hva anerkjennelse innebærer i skolen og hvordan skolene kan forbedre sine inkluderingsstrategier. Bakgrunnen for studien er basert på en forståelse av at anerkjennelse er avgjørende for elevers trivsel, identitetsdannelse og følelsen av tilhørighet, spesielt i en globalisert verden med økende mangfold. Oppgaven bygger på Axel Honneths (2008) anerkjennelsesteori og kombinerer denne med innsikter fra flerkulturell pedagogikk. For å belyse temaet er det gjennomført en kvalitativ casestudie med fire personer i alderen 20-30 år. Disse intervjuene har en retrospektiv tilnærming. Funnene i denne studien avdekker hvordan mangel på anerkjennelse og inkludering påvirker minoritetselever negativt, både når det gjelder trivsel, tilhørighet og akademisk utvikling. Barrierer som etnosentriske holdninger og manglende kulturell forståelse førte til isolasjon og ekskludering i skolehverdagen. Intervjupersonenes erfaringer på fravær av anerkjennelse fra både lærere og skolen som institusjon, hadde en negativ innvirkning på deres motivasjon og læringsutbytte. I motsetning viste de få situasjonene der de opplevde genuin anerkjennelse, en positiv effekt gjennom økt følelse av inkludering og tilhørighet. Funnene understreker viktigheten av å inkludere elevenes kulturelle bakgrunn i både undervisningen og skolens daglige praksis for å fremme inkludering. Lærernes holdninger og væremåte er sentrale faktorer i denne prosessen og avgjørende for at elevene skal oppleve reell anerkjennelse. Summary This master’s thesis explores how newly arrived minority-language students experience recognition in Norwegian primary schools. Based on the theory of recognition as a key factor in creating inclusive learning environments, the thesis analyzes how students from multicultural backgrounds perceive the school, teachers, and pedagogical practices. The aim is to uncover what recognition entails in the school context and how schools can improve their inclusion strategies. The background for this study is grounded in the understanding that recognition is crucial for students' well-being, identity formation, and sense of belonging, especially in an increasingly globalized and diverse world. The thesis draws on Axel Honneth's (2008) theory of recognition and combines it with insights from multicultural pedagogy. To shed light on the topic, a qualitative case study was conducted with four individuals aged 20-30. These interviews employed a retrospective approach. The findings of this study reveal how the lack of recognition and inclusion negatively impacts minority students in terms of well-being, belonging, and academic development. Barriers such as ethnocentric attitudes and a lack of cultural understanding led to isolation and exclusion in their school experience. The interviewees’ experiences of the absence of recognition from both teachers and the school as an institution had a negative impact on their motivation and academic performance. In contrast, the few instances where they experienced genuine recognition had a positive impact, enhancing their sense of inclusion and belonging. The findings highlight the importance of incorporating students’ cultural backgrounds into both teaching and the daily practices of the school to foster inclusion. Teachers' attitudes and behaviors are central factors in this process and are crucial for students to experience genuine recognition.