Hvordan påvirker "Tenkende Klasserom" elevers holdning til matematikk i 6. klasse?

Abstract

Denne masteroppgaven handler om 13 elevers holdninger til matematikk. Elevene gikk i 6. klasse og har dermed hatt muligheten til å opparbeide seg noen tanker og meninger om hva de syns om matematikkfaget i skolen. Ifølge teorier vi har funnet i arbeidet med denne oppgaven, viser det seg at elever blir mer negative til matematikk jo eldre de blir. Dette trigget nysgjerrigheten vår. Kan det virkelig stemme at elever blir mer negative til matematikk? Hva er i så fall årsaken til dette? Og er det noe vi kan gjøre for å forebygge slik at dette ikke skjer? I jakten vår på å finne svar på disse spørsmålene kom vi over begrepet «Tenkende Klasserom», som er en undervisningsmetode utviklet av Peter Liljedahl. «Tenkende Klasserom» legger til grunne flere praksiser som skal få elever til å tenke selv, fremfor å bli instruert av en lærer i ulike fremgangsmåter og regnestrategier. Med utgangspunkt i «Tenkende Klasserom», og påstanden om at elever blir mer negative til matematikk jo eldre de blir, har vi formulert to forskningsspørsmål: 1. Hvilke holdninger har elevene til sin ordinære matematikkundervisning i skolen? 2. Hvilke holdninger har elevene til «Tenkende Klasserom» som undervisningsmetode i matematikkfaget på skolen? For å finne svar på disse forskningsspørsmålene, har vi samlet inn både kvalitative og kvantitative data. Gjennom intervjuer, observasjoner og loggbøker av elevene, har vi gjort oss noen funn som danner grunnlaget for vår konklusjon. Ett av de funnene vi mener er viktigst å få frem i denne masteroppgaven, er at mestringsfølelse spiller en sentral rolle inn på elevenes holdninger. Det er ofte mangel på mestringsfølelse som skaper negative holdninger hos elevene, og motsatt, dersom elevene opplever mestring har de ofte en positiv holdning til matematikk. Det er selvsagt andre faktorer som også kan påvirke, men vi tror det er trygt å si at vår konklusjon er at praksiser fra tenkende klasserom påvirker elvers holdning i en positiv retning.

This master’s thesis explores the attitudes of 13 students towards mathematics. The students were in the 6 th grade, which means they had already developed some thoughts and opinions about math as a subject in school. According to the theories we encountered during our research, there is evidence suggesting that students tend to become more negative towards mathematics as they grow older. This sparked our curiosity. Could it really be true that students grow more adverse to math? If so, what are the underlying causes? And more importantly, is there anything we can do to prevent this trend? In our quest for answers, we came across the concept of the «Thinking Classroom», an instructional method developed by Peter Liljedahl. The «Thinking Classroom» emphasizes practices that encourage students to think for themselves, rather than being guided by a teacher through specific techniques and problem-solving strategies. Using the «Thinking Classroom» framework, and the claim that students’ attitudes toward math worsen with age, we formulated two research questions: 1. What are students’ attitude toward their regular math instruction in school? 2. What are students’ attitude toward the «Thinking Classroom» as a method of teaching mathematics in school? To answer these questions, we gathered both qualitative and quantitative data. Through interviews, observations, and student journals, we made several findings that form the basis of our conclusions. One of the most important insights we wish to highlight is the critical role of a sense of achievement. Often, it is the lack of this feeling that breeds negative attitudes in students, and conversely, when students experience success, they tend to have a positive outlook on mathematics. Of course, there are other factors that can influence attitudes as well, but we believe it is safe to conclude that our final takeaway is that practices from thinking classrooms positively impacts students attitude towards mathematics.