Hvordan erfarer terapeuter i familievernkontoret sin del av oppfølgningen av foreldre som har mistet omsorgsretten for barnet sitt?

Abstract

Denne oppgaven handler om familievernkontoret sine terapeuters erfaringer med oppfølgning av foreldre som har mistet omsorgsretten. Oppfølgning av foreldre handler i stor grad om veiledning, men i noen grad også rådgivning. Veiledningen dreier seg om hva foreldrene trenger hjelp til, og det er deres ønsker som styrer temaene i samtaleprosessen. Familievernkontoret fikk en større rolle i oppfølgning av foreldre som hadde mistet omsorgsretten for barnet sitt, i 2015. Da la Stortinget frem planene for satsing på dette området og familievernkontoret ble lovet økte ressurser som følge av økte arbeidsoppgaver. Rapporter i senere tid har likevel fremhevet forbedringspotensialet på flere forskjellige punkter inn forbi tilbudet. Terapeutene sin erfaring er en betydningsfull stemme når en skal lokalisere hvor problemene ligger og hvilke tiltak som skal til for å forbedre tilbudet.

For å undersøke oppgavens problemstilling “Hvordan erfarer terapeuter i familievernkontoret sin del av oppfølgningen av foreldre som har mistet omsorgsretten for barnet sitt?”, har det blitt benyttet et kvalitativ forskningsdesign, hvor det har blitt gjennomført seks kvalitative intervjuer med terapeuter som jobber i familievernkontoret.

Funnene viser at terapeutene først og fremst opplever dette tilbudet som viktig i oppfølgningen av foreldrene, men at ulike faktorer ødelegger for kvaliteten på tilbudet. Informasjon blant foreldrene i forhold til hva tilbudet innebærer, samarbeid mellom instansene og mangel på ressurser, er noen faktorer som i stor grad påvirker kvaliteten på tilbudet. Informantene i denne undersøkelsen har poengtert viktigheten av tilbudet, dette er deres erfaring, men også tilbakemeldingene fra foreldre og barnevern. Oppgaven vil legge frem hvordan de nevnte punktene påvirker hverandre og terapeutenes erfaring, men det vil også bli diskutert hvordan en kan forbedre tilbudet slik at foreldrene opplever å bli godt ivaretatt.

This thesis is about therapists who work at the family counselling service experiences with follow-up of parents who have lost custody rights. Follow-up of the parents is mainly about guidance, but also about counselling. The guidance is about what the parents need help with, and it is the parents' wishes that control the topics of the conversation process. In 2015, the family counselling office was given a greater role in the follow-up of parents who had lost custody of their child. At that time, the government presented plans for investment in this area, and the family counselling office was promised increased resources as a result of increased tasks. Recent reports have nevertheless highlighted the potential for improvement on several different points beyond the offer. The therapists' experience is an important voice when locating where the problems lie and what measures are needed to improve the offer.

To investigate the research question "How do therapists in the family counselling office experience their part of the follow-up of parents who have lost custody of their child?", a qualitative research design has been used, where six interviews have been conducted with therapists working in the family counselling office.

The research shows that the therapists primarily perceive this service as important in the follow-up of the parents, but that various factors destroy the quality of the service. Some of the factors that affect the quality of the service are information among the parents in relation to what the service entails, cooperation between the agencies and lack of resources. The informants in this thesis have pointed out the importance of the service, this is their experience, but also the feedback from parents and child welfare services. The thesis will present how the mentioned points affect each other and the therapists' experience, but it will also be discussed how to improve the offer so that the parents feel that they are well taken care of.