Lærere som åpner dører innover og utover. En kvalitativ studie av læreres forståelse og arbeid med livsmestring og god psykisk helse på barneskolen fra 1. - 4. trinn.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3166069Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med denne studien har vært å se nærmere på læreres forståelse og arbeid med å fremme elevenes livsmestring og psykiske helse fra 1. – 4. trinn på barneskolen. Hvilke tanker gjør de seg om at folkehelse og livsmestring har kommet inn i skolen, og hvilken praksis utøver de for elevenes livsmestring. Med dette ble følgende problemstilling stilt: Hvordan forstår lærere livsmestring og god psykisk helse i skolen? Og på hvilke måter jobber de for å styrke elevenes opplevelse av å håndtere medgang, motgang og utfordringer?
Samfunnets økende bevissthet og betydningen av barn og unges psykiske helse, fremheves i ulike politiske dokumenter og lovverk. Som følger av det, ble folkehelse og livsmestring implementert som ett av tre tverrfaglige temaer i skolen. Skolen har både et dannings- og utdanningsoppdrag som er gjensidig avhengige av hverandre, og med det skal bidra til en helhetlig utdannelse og et godt utgangspunkt for alle. Med implementering av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen, fikk lærere et mer strukturert oppdrag knyttet til det å jobbe helsefremmende og forebyggende for elevenes psykiske helse og livsmestring. Utdanning er på mange måter inngangsporten til arbeidslivet, og som vil være med på å redusere forskjeller og øke egen livskvalitet. Både nordisk og internasjonal litteratur beskriver livsmestring som det å håndtere alle sider ved livet både på godt og på vondt, slik at vi kan skape oss et godt liv og bidra som gode samfunnsborgere. «Well-being» omtales som trivsel på norsk, og vil på mange måter være et dekkende ord som påvirker barn og unges muligheter og deltagelse for å leve et meningsfullt liv. Det foreligger mest forskning rundt læreres rolle inn mot et slikt arbeid fra ungdomsskolen og videregående skole. Mitt bidrag til forskningsfeltet er å sette søkelys på hvordan lærere forstår og jobber med livsmestringsfaget fra 1. – 4. trinn i barneskolen. Sentrale hovedfunn viser at informantene stiller seg positive til livsmestringsfaget og synes det tilhører i skolen. Informantene peker på utvikling av elevenes robusthet, en nær lærer – elev relasjon, et styrket individ som bidrar til et styrket fellesskap og lekende læring som viktige faktorer for elevenes livsmestring. De vektlegger i stor grad elevenes motivasjon og mestringsfølelse gjennom stasjonsundervisning og lekpregede aktiviteter. Informantene er opptatt av å legge til rette for forutsigbare hverdager samt motiverende aktiviteter på timeplan. Informantene tenker dette vil være med på å utgjøre livsmestrende individer, som bidrar til å bygge et sterkt og viktig fellesskap som det er godt å tilhøre. Videre viser studien at informantene viser til vage retningslinjer og manglende tydelige kompetansemål i læreplanen for hvordan undervise i livsmestring. Informantene ønsker derfor mer kompetanse i temaet folkehelse og livsmestring. De peker på viktigheten av at det blir satt at tid til felles fortolkning og samarbeid på respektive arbeidsplasser, for å fylle begrepet slik det er ment i læreplanen. Videre understreker de at det vil være nødvendig med avklarende roller på hvem som skal ivareta hva hos elevene, samt at godt samarbeid på universelt, selektivt og indikert nivå vil være helt nødvendig for ivaretagelse av elevenes livsmestring og psykiske helse. All forskning har som mål å gi økt innsikt i et fenomen. Informantenes relasjonelle arbeid med elevenes utvikling av tanker, følelser og atferd samt hvordan de håndterer hverdagens medgang, motgang og utfordringer, vil kunne ligge til grunn for økt livsmestring. Denne studien viser at når skolen og lærere jobber tett på og i forkant med hensiktsmessige, gode planer der elevene får oppleve en mening med og mestring i det de holder på med, da bygger vi skoler på sitt beste som fremmer livsmestring og god psykisk helse for alle elever. The purpose of this study has been to look closer at the teachers understanding and work with promote pupils’ life skills and mental health at 1st to 4th grade in elementary school. What thoughts do they have about the fact that public health and life skills has become a part of the school, and how to they implement this as a part of the pupils life skills? Because of this, the following thesis statement comes into question: How do teachers understand life skills and good mental health in schools?And, in what ways do they work to strengthen the pupils experience in dealing with success, adversity and challenges?
The community’s rising consciousness and the significance of children and young people’s mental health is highlighted in political documents and laws. As a result, public health and life skills has been implemented as one of three interdisciplinary topics in schools. The school has both a formative and educational mission that are mutually dependent on each other, and with that contribute to a holistic education and a solid foundation for everyone. By implementing the interdisciplinary topic of public health and life skills, the teachers got a more structured mission connected to engage in health-promoting and preventing work to strengthen the pupils mental health and life skills. In many ways, education is the gateway to the labor market, and will contribute to reduce differences and improve one’s quality of life. Both Nordic and international literature describe life skills as the ability to handle all aspects of life, the good and the bad, in order to make a good life for ourselves and contribute as good members of society. “Well-being” in Norwegian uses a phrase that refers to a sort of comfort, which in many ways is a sufficient word that affects children and young people’s possibilities and participation to lead a meaningful life. Most research focuses on the role of teachers in such work at the lower secondary and upper secondary school levels. My contribution to the field of research is to focus on how teachers understand and work with the subject of life skills at levels 1 – 4 in Norwegian elementary schools. The key findings show that the informants are positive to the subject of life skills, and feel that it belongs in schools. The informants point to development of the pupils resilience, a close teacher – pupil relationship, an empowered individual that contributes to a strengthened community and playful learning as important factors in the pupils life skills. They place great emphasis on the pupils motivation and sense of achievement through station-based learning and play-based activities. The informants are concerned with facilitating predictable daily routines and motivation activities on the schedule. The informants believe this will contribute to developing individuals with life skills, which helps build a strong and meaningful community that is fulfilling to be a part of. Furthermore, the study shows that the informants point to vague guidelines and the lack of clear learning objectives in the curriculum for how to teach life skills. For this reason, the informants seek additional competence in the topic public health and life skills. They point to the importance of it being allocated time for mutual interpretation and cooperation at their respective workplaces, to fulfill the concept as intended in the curriculum. Additionally, they emphasize that it will be necessary to clarify roles regarding who is responsible for what in relation to the pupil’s needs, as well as a good collaboration on a universal, selective and indicated level being absolutely essential to ensure the pupils life skills and mental health. All research aims to increase the knowledge of a phenomenon. The informants relational work with the pupil’s development of thoughts, feelings and behavior as well as how they manage everyday success, adversity and challenges, could form the basis for increased life skills. This study shows that when schools and teachers work closely and proactively using appropriate, well-crafted plans where the pupils get to experience a sense of meaning with and mastery of what they are doing, we create schools at their best, promoting life skills and good mental health for all pupils.