Betydningen av sosial støtte for norske forsvarsfamilier

Abstract

Målet med studien var å utforske betydningen av sosial støtte for norske forsvarsfamilier. Ved å bruke Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske teori som rammemodell, undersøker studien hvordan sosial støtte kan komme fra flere systemer rundt familiene, som eksempelvis fra Forsvaret selv, samt fra familiens utvidede nettverk som familie og venner. Sosial støtte kan komme i mange former og være både praktisk og emosjonell. Studien søker å undersøke om noen av disse formene for støtte er av betydning for partnernes tilfredshet og familienes ønske om å fortsette tilværelsen. Metode Åtte militære ektefeller, både menn og kvinner, deltok i kvalitative, semi-strukturerte intervjuer og besvarte spørsmål om deres hverdagsliv. Etterpå ble intervjuene transkribert, analysert og kategorisert av forskeren ved hjelp av tematisk analyse. Studien er av fenomenologisk, induktiv art. Resultatene viser at den sosiale støtten som gis fra de militære bioøkologiske systemene (Bronfenbrenner, 1979) rundt familiene kan være av en så stor betydning, særlig for de ikke-militære partnerne, at de risikerer å havne i en catch-22 hvor de mister viktige deler av sitt støtteapparat dersom samlivsbrudd blir nødvendig for paret. Samtidig kommer en stor del av familienes belastninger fra Forsvaret selv. Konklusjon Studiens funn støtter en implikasjon om at sosial støtte er av betydning for partnernes trivsel, og deres opplevelse av å mangle sosial støtte fra flere systemer bidrar til at de er ambivalente til om de ønsker å fortsette tilværelsen som forsvarsfamilie eller ikke. Når det gjelder partnerne som selv er militære, omhandler mangelen på sosial støtte tilsynelatende formelle former for støtte fra Forsvaret, mens de sivile partnerne opplever å mangle støtte fra flere omringende systemer.

The aim of this study was to explore the importance of social support for Norwegian military families. By using Bronfenbrenner’s (1979) bioecological theory as a framing model this study investigates how social support can emerge from several systems surrounding the families, like the Norwegian Defense itself and from the families´ extended network containing other family members and friends. Social support can be provided in both practical as well as psychological forms, and this study aims to investigate whether any of these forms of support are of importance for the military spouse’s well-being and satisfaction regarding the family’s situation. Method Eight military spouses, both male and female, participated in semi-structured, qualitative interviews where they answered questions about their everyday life. The interviews were transcribed, analyzed, and categorized by the researcher using thematic analyses. This study has a phenomenological, inductive take on the question on hand which is “are social support of any importance for the spouse’s well-being or the family`s choice on whether they want to continue as a military family or if they want to quit?” Results This study shows that the social support given from the military systems surrounding the families can be of such large importance, especially for the non-military spouses, that they risk ending up in a catch-22 where they lose important parts of their support system if a break-up between the couple becomes necessary. At the same time, a great deal of the families’ burdens stems from the Defense itself. Conclusion The findings support an implication that perceived social support is significant for the spouse’s well-being, and their perception of lacking social support from several systems makes them question whether they want to continue as military families or not. Regarding the spouses who work for the military themselves, the lack of social support is seemingly related to formal forms of support from the Norwegian Defense itself. As for the non-military spouses, the lack of support constitutes from most of their surrounding systems.