Barn som pårørende til foreldre med skadelig alkoholbruk eller psykiske lidelser.

Abstract

Introduksjon: Motivasjonen bak denne studien er helsedirektoratets retningslinjer for skolehelsetjenesten og retningslinjer for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Der bes helsesykeleiere å identifisere barn som kan ha det vanskelig, eller lever i en rissikosituasjon så tidlig som mulig. Samtidig som opplevelsen av skam og skyld fører til at foreldre med skadelig alkoholbruk eller en psykisk lidelse ikke ber om hjelp. De jobber for å skjule plagene sine, og barna bidrar til hemmeligholdet. Hensikt: Hensikt med denne studien er å få økt kunnskap om hvordan helsesykepleiere i skolehelsetjenesten kan arbeide for å identifisere barn som pårørende til foreldre med skadelig alkoholbruk eller psykiske lidelser. Metode og design: Oppgaven bygger på en kvalitativ forskningsdesign med et fenomenologiskt vitenskapssyn. For innsamling av data er individuelle intervjuer benyttet som metode, med en semi-strukturerte tilnærming. Utvalget består av 6 helsesykepleiere som jobber i skolehelsetjenesten i forskjellige kommuner i Norge. For å analysere data fra feltet har jeg benyttet systematisk tekstkondensering som metode. Funn: Tverrprofesjonelt samarbeid i skolen styrke identifikasjonsarbeidet gjennom observasjoner og økt felles forståelse. Barn og foreldre virker å mangle kunnskap om barn som pårørende, og hvor de kan få hjelp. Gjennom samtaler med barn og foreldre identifiseres barn som pårørende. For at barna eller foreldren skal si noe om sin situasjon er det nødvendig med tillit og kontinuitet i skolehelsetjenesten. Konklusjon: Gjennom god relasjon- og kommunikasjonskompetanse kan helsesykepleiere i skolehelsetjenesten identifisere barn som pårørende til foreldre med skadelig alkoholbruk eller psykiske lidelser. Samtidig utfordres denne muligheten av dagens rammer for arbeidet i skolehelsetjenesten, mulighetene blir avhengig av hvordan hver helsesykepleier fyller sin rolle i skolen. For å styrke identifikasjonsarbeidet er det behov økt fokus på folkeopplysning og bevisstgjøring av barn som pårørende, psykisk helse og skadelig alkoholbruk i skolen.

Introduction: The motivation behind this study is the Norwegian Directorate of Health's guidelines for the school health service and guidelines for early detection of vulnerable children. There, health nurses are asked to identify children who may be having a hard time, or live in a risk situation, as early as possible. At the same time, the experience of shame and guilt leads to parents with harmful alcohol use or a mental disorder wount ask for help. They work to hide their troubles, and the children contribute to the secrecy. Research aim: The purpose of this study is to gain increased knowledge about how school nurses can work to identify children as relatives of parents with harmful alcohol use or mental disorders. Method and design: The study is based on a qualitative research design with a phenomenological view of science. For data collection, individual interviews have been used as a method, with a semi-structured approach. The sample consists of 6 public health nurses who works in the School health service in different municipalities in Norway. To analyze data from the field, I have used systematic text condensation as method. Findings: Interprofessional collaboration in school strengthens identification work through observations and increased common understanding. Children and parents seem to lack knowledge about children as relatives, and where they can seek help. Through conversations with children and parents, children are identified as relatives. In order for children or parents to say something about their situation, trust and continuity in the school health service is necessary. Conclusion: Through good relational and communication skills, public health nurses in the school health service can identify children as relatives of parents with harmful alcohol use or mental disorders. At the same time, this possibility is challenged by the current framework for the work in the school health service, and the possibilities will depend on how each public health nurse fulfils his or her role in school. In order to strengthen the identification work, there is a need for increased focus on public education and raising awareness of children as relatives, mental health and harmful alcohol.