Potensiell karbonmengde i myrer i Kongsvinger kommune

Abstract

Norsk: Kongsvinger kommune fikk i 2022 klimasatsmidler fra Miljødirektoratet for å kartlegge karbonrike arealer i kommunen. Høgskolen i Innlandet bisto i den forbindelse med feltstudier og torvanalyser av til sammen 11 strategisk utvalgte myrer, med formål å frembringe ny kunnskap om myrdybde og karboninnhold som videre kan benyttes i myrforvaltningen. Det finnes i dag ikke noe etablert nasjonalt kartsystem som viser faktisk dybde, volum og karbonlager i norske myrer. Arealressurskartet AR5 er et heldekkende nasjonalt kartsystem som beskriver arealressursene i Norge. Man skiller her mellom grunn myr og dyp myr (mindre enn eller mer enn 1 meters dybde). Myrer i Norge kan være mange meter dype og det vil i de fleste tilfeller være behov for lokale myrdybdeundersøkelser for beregning av totalt karboninnhold. Feltarbeid av myrene ble utført i juni og juli 2023. Kartleggingen foregikk hovedsakelig ved bruk av georadar, samt tradisjonelle metoder som bruk av myrsonder, torvprøveuttak med russerbor og sjiktklassifisering (von Post). Befaring av myrene ble utført fra luften med drone. Torvprøver ble tatt for hver halvmeter ned til 3 meters dybde, og ble videre analysert på Høgskolens jordlaboratorium for bestemmelse av karboninnhold (glødetap), tørrvekt og torvtetthet. Kartdata og data fra felt- og laboratorieundersøkelser ble implementert i applikasjonen «CarbonViewer» der programmets leveranse er den totale massen av torvvolum og et beregnet karboninnhold for det geografisk avgrensede området. Resultatene fra de 11 undersøkte myrene viste en gjennomsnittlig dybde på mellom 2-4 meter, med store dybdevariasjoner innad i de enkelte myrene. På flere myrer ble det stedvis registrert dybder på mer enn 6 meter. Det dypeste målte punktet ble registrert til mer enn 9 meters dybde på Motjennsmyra. Vegetasjonskartleggingen viste at myrene i hovedsak var næringsfattige, sure nedbørsmyrer. Både torvtetthet, karboninnhold og omdanningsgrad varierte sterkt både geografisk innad i myrene, og nedover i torvsjiktene. Bruk av georadar og applikasjonen CarbonViewer var effektive verktøy i kartleggingsarbeidet. Nøyaktighet og presisjon i målingene varierte noe mellom torvsondemålinger og georadar, men ble vurdert å være gode nok til å gi et godt bilde av myrbunnstopografien og grunnlag for videre volumberegninger. Manuelle utregninger av gjennomsnittlig karboninnhold sammenliknet med Miljødirektoratets nye M-1941 6.6.2 tiltaksberegningsmal og CarbonViewer viste seg å samsvare overraskende bra, da de alle tar høyde for myrdybde. Nøyaktigheten i beregningene antas å være høyest ved bruk av CarbonViewer, der applikasjonen bruker mange flere og presise myrdybder i utregningene.

I forhold til vurderinger om arealbruksendringer på karbonrike arealer som myr, anbefales det å gjøre fysiske feltundersøkelser av myrdybde, da myrdybde var den viktigste faktoren for nøyaktigheten av karbonberegninger. Kongsvinger kommune har allerede tatt i bruk kunnskapen fra prosjektet inn i sitt arbeid med arealplanlegging, og en målsetning videre er å oppdatere de undersøkte myrenes faktiske dybder. Som følge av kartleggingsarbeidet på Motjennsmyra fikk kommunen midler fra Statsforvalteren til restaurering, et restaureringsarbeid som ble gjennomført sommeren 2024. Dette viser den praktiske nytteverdien som dette prosjektet har hatt for kommunen. Det bør undersøkes nærmere i hvilken grad myrtype, torvtettheten og omdanningsgraden i myra påvirker karboninnholdet og stabiliteten av karbonlageret. Videre vil det være interessant å se nærmere på i hvilken grad bruk av gjennomsnittsverdier av torvparametre påvirker usikkerheten i karbonberegningene i en geografisk avgrenset myr.

English: In 2022, Kongsvinger Municipality received climate mitigation funding from the Norwegian Environment Agency (NEA) to map carbon-rich areas in the municipality. Inland Norway University of Applied Sciences assisted with field studies and peat analyses of a total of 11 strategically selected peatlands, with the aim of producing new knowledge on peat depth and carbon content for further peatland management. Currently, there is no established national map system that shows actual depth, volume, and carbon storage in Norwegian peatlands. The area resource map AR5 is a comprehensive national map system that describes the area resources in Norway. Here, a distinction is made between shallow and deep peatland (less than or more than 1 m depth). Peatlands in Norway can be many meters deep and , in most cases, there will be a need for locally supplementary peat depth surveys for calculating total carbon content. Peatland fieldwork was carried out in June and July 2023. The mapping was mainly done using ground -penetrating radar (GPR), as well as traditional methods such as the use of peat probes, peat sample extraction with a Russian peat prober, and layer classification (von Post). The peatlands were surveyed from the air with a drone. Peat samples were taken every half meter down to a depth of 3 meters and were further analyzed in the University's soil laboratory for determination of carbon content (loss on ignition), dry weight, and peat density. Map data and data from field and laboratory studies were implemented in the application "CarbonViewer" where the program's delivery is the total mass of peat volume and a calculated carbon content for the geographically defined area. The results from the 11 examined peatlands showed an average depth of between 2-4 meters, with large depth variations within the individual peatlands. Depths of more than 6 meters were registered in several peatlands. The deepest measured point of more than 9 meters was registered at Motjennsmyra. The vegetation mapping showed that the peatlands were mainly nutrient-poor, acidic precipitation peatlands. Both peat density, carbon content, and decomposition varied greatly both geographically within the peatlands and downward in the peat layers. The use of GPR and the application CarbonViewer were effective mapping tools. The accuracy and precision of the measurements varied somewhat between peat probe measurements and GPR, but were considered good enough to provide a good picture of the peat bottom topography and the basis for further volume calculations. Manual calculations of average carbon content compared with the NEA's M-1941 6.6.2 spreadsheet and CarbonViewer turned out to match surprisingly well, as they all take peat depth into account. The accuracy of the calculations is assumed to be highest when using CarbonViewer, where the application uses more precise peat depths in the calculations. In terms of assessments of land-use changes on carbon-rich areas such as peatland, it is recommended to conduct physical field surveys of peat depth, as peat depth was the most important factor for the accuracy of carbon calculations. Kongsvinger Municipality has already incorporated the knowledge from the project into its work with land use planning, and a further goal is to update the actual depths of the examined peatlands. As a result of the mapping work at Motjennsmyra, the municipality received funds from the County Governor for restoration, a restoration work that was carried out in the summer of 2024. This demonstrates the projects´ practical utility value for the municipality. Further research should examine the extent to which peat type, density, and decomposition affect the carbon content and stability of the carbon store. Furthermore, it will be interesting to look more closely at the extent to which the use of average values of peat parameters affects the uncertainty in carbon calculations in a geographically defined peatland.