Sosial tilhørighet og psykisk helse - slik de unge ser det. - En studie av ungdommers opplevelser

Abstract

Bakgrunn: Sosial tilhørighet er selve grunnpilaren for psykisk helse hos ungdom. I ungdomstiden blir identitet skapt, og det å føle tilhørighet og å oppnå meningsfulle relasjoner har stor betydning for livskvalitet og psykisk helse hos de unge. Globalt ser vi en økning i psykiske utfordringer hos ungdom, hvor sosial ekskludering, mobbing og mangel på sosial støtte ser ut til å være sentrale bidragsgivende faktorer. Dersom det ikke arbeides strukturert med helsefremmende- og forebyggende arbeid på dette feltet, kan det få store helsemessige konsekvenser for ungdommene, både i nåtid og i fremtiden.

Mål: Målet med denne studien er å få innsikt og kunnskap på et dypere nivå, når det gjelder ungdommers egne opplevelser og erfaringer knyttet til sosial tilhørighet og psykisk helse. I et folkehelseperspektiv er det relevant å få frem denne kunnskapen når det skal arbeides med og utvikle helsefremmende tiltak. Det finnes lite kvalitativ forskning som direkte belyser ungdommenes erfaringer og opplevelser på dette området.

Metode: Det er benyttet en kvalitativ, eksplorerende forskningstilnærming i denne studien. For datainnsamling er dybdeintervjuer valgt som metode, og det ble utført seks semistrukturerte intervjuer over en periode på åtte uker. Av disse seks ungdommene var fire jenter og to var gutter, og de var i alderen 16-19 år, bosatt hovedsakelig i bygder på Østlandet.

Resultat og konklusjon: På bakgrunn av datamaterialet ble det utviklet to hovedtemaer; å høre til, og å ikke høre til. Bak de to hovedtemaene ligger hva som fremstår som et komplekst samspill av opplevelser, erfaringer, følelser og refleksjoner. Dersom ungdommer får muligheten til å være sammen med jevnaldrende og likesinnede, kan det bidra til relasjons- og nettverksbygging, som videre kan ha implikasjoner på deres livskvalitet og psykiske helse. Det bør være fokus på helsedeterminantene som former ungdommene, og tilhørighet og sosial støtte bør fremmes i utvikling av helsefremmende- og forebyggende tiltak. En tverrsektoriell tilnærming med tiltak på både struktur- og individnivå ser altså ut til å kunne utgjøre den grunnmuren som kan styrke ungdommene i nåtid og fremtid.

Background: Social belonging is the very foundation of mental health in young people. During adolescence, identity is created, and to feel a sense of belonging and achieving meaningful relationships is of great importance for the quality of life and mental health of adolescents. Globally, we see an increase in mental challenges among young people, where social exclusion, bullying and lack of social support appear to be central contributing factors. Lack of structured work on health promotion and prevention in this field can entail major health consequences for adolescents, both now and in the future.

Aim: The aim of this study is to gain insight and knowledge on a deeper level, when it comes to young people's own experiences and experiences related to social belonging and mental health. From a public health perspective, it is relevant to obtain this knowledge when working with and developing health promotion measures. There is little qualitative research that directly sheds light on young people's experiences in this area.

Methods: A qualitative, exploratory research approach has been used in this study. For data collection, in-depth interviews have been chosen as the method, and six semi-structured interviews were carried out over a period of eight weeks. Of these six young people, four were girls and two were boys, and they were aged 16-19, living mainly in rural districts in Eastern Norway.

Results and conclusion: Based on the data material, two main themes were developed; to belong, and to not belong. Behind these simple themes lies what appears to be a complex interplay of experiences, feelings and reflections. If young people get the opportunity to be with peers and like-minded people, it can contribute to relationship and network building, which can further have implications for their quality of life and mental health. In the development of health promotion and preventive measures, there should be focus on the health determinants that shape young people. Furthermore, belonging and social support should be promoted. A cross-sectoral approach with measures at both structural and individual level appears to be able to form the foundation that can strengthen young people in the present and future.