“Same procedure as last year” - Fidelity to seasonal migration routes in a temperate ungulate

Abstract

Norge utvider sin infrastruktur over hele landet, og en konsekvens av dette er tap av habitat for viltlevende dyr. Dette kan true en strategi i dyrelivet, kalt migrasjon. Norsk hjort lever i ett land med store forskjeller i årstidene, noe som gjør migrasjon hos hjort svært vanlig. Om våren migrerer hjorten ofte til høyere liggende terreng for å kunne utnytte seg av plante-fenologien som følger av vårsesongen. Om høsten trekker hjorten ned til lavlandet for å blant annet unngå store snømengder. Hovdyr viser ofte en sterk evne til å vende tilbake til steder de tidligere har besøkt, en atferd kjent som stedstroskap. De siste ti-årene har forskning på temaet stedstroskap økt, men fortsatt er det flere ubesvarte spørsmål på temaet, spesielt troskap til migrasjonsruter. I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hjortens (1) troskap mot bevegelses-strategi, (2) troskap til sesongbaserte migrasjonsruter år etter år (3) hvordan kjønn og alder påvirker troskap til rutene. (4) Hvilke kovariater/faktorer som kan påvirke troskap til migrasjonsruter. Med GPS data fra 932 hjort merket fra den sørlige delen av Norge, identifiserte jeg hvilke bevegelses-strategier og trekkruter hjorten bruker ved hjelp av NSD-metoden. 155 individer utfylte kravene for å kvalifiseres til analysene, da de var migrerende over en sammenhengende periode på to år. Jeg brukte utvalgte trekkruter for å beregne en brownain bridge kontur i 99%. Dette ble brukt videre ved utregning av overlapp på de sesong baserte trekkrutene mellom år. Flere kovariater ble testet mot overlappet i en (linear mixed effect ) modell. To modeller for hver sesong, en inkludert alder på individer og en uten. Resultatene viser at hjort er trofast mot både sin bevegelses-strategi og mot den sesongbaserte trekkruta. Kjønn alene var ikke en signifikant variabel, men i forbindelse med alder, så hadde det en positiv effekt på overlappet. Resultatet for de sesongbaserte modellene var noe forskjellig, men noen resultater var like. Høyde over havet, tid brukt på «stopovers» og distanse på trekket var variabler som hadde en gjennomgående effekt i begge sesonger. Høst trekket hadde flere signifikante variabler noe som tyder på en mere kompleks sammenheng for hva som påvirker overlappet.

Infrastructure is expanding across the globe, and one of the consequences is habitat loss for wildlife, threatening the phenomenon of ungulate migration. Red deer in Norway live in a highly seasonable environment where partial migration is common. During spring they migrate from lower to higher altitudes to exploit newly emergent vegetation, and from higher to lower altitudes in the winter to avoid snow depth. Ungulates frequently exhibit a strong inclination to return to sites they have previously visited, a behavior known as 'site fidelity'. Even though knowledge on fidelity to home ranges and migration has increased during the last decade, there are still few studies on ungulates fidelity to migration routes. In this thesis I will investigate: (1) Red deer’s fidelity to movement types across years. (2) Red deer’s fidelity to seasonal migration routes over consecutive years. (3) What effect sex and age has on fidelity to migration routes. (4) How different covariates affect fidelity to migration routes. With data from 932 Global Positioning System (GPS)- marked red deer across Norway I defined movement types using the NSD method. 155 individuals were migratory and fit my requirements for data. I used the Brownian Bridge model to create 99% contours of seasonal migration routes, which was used in calculation of overlap between years. Multiple covariates were tested against overlap in four global models using linear mixed effects models. Two models for each seasonal migration, one with age and one without. The results showed that red deer had high fidelity to both movement type and migration routes. Sex alone, was not a significant variable, however, sex and age had a positive effect on the overlap. In general, female deer showed higher fidelity to migration routes compared to males. The results from the models varied between the seasonal models, however the reoccurring results for both seasons show that differences in altitude, stopovertime and distance affected the overlap. The final model from autumn migrations gave more significant variables than the final spring migration model, suggesting a more complex relationships for what affects fidelity to autumn migration.