Om leiaren i skulen med stort ansvar og lite armslag. Korleis kan estetisk kompetanse vere ein verdi å ha som leiar i skulen?

Abstract

Formålet med denne studien er å sjå på kompetansen ein får gjennom estetisk arbeid og erfaring, og om denne kan nyttast som verktøy inn mot leiing i offentleg skule. Når rapporten til Senter for anvendt kommunalforsking (SAKOM), (Bachmann mfl., 2015). syner at leiarar i skulen manglar handlingsrom og rammer for utviklingsarbeid, vil eg sjå dette opp mot tillitsreformen som seier at tillit skal vere grunnlaget for leiing i det offentlege.

I teoridelen skriv eg om tillitsbasert leiing gjennom Øllgaard Bentzen (2018), sine tre faktorar for å oppnå dette, og belyser dette med det De Paolo(2022), beskriv som nærverande leiing. Mi problemstilling er: Kan estetisk kompetanse og erfaring bidra til å utøve tillitsbasert leiing?

I samspel med teori, vil eg gjennom empiri som er basert på intervju av leiarar med estetisk bakgrunn i offentleg skule, sjå om det finns samanhengar og om desse gjev grunnlag for å nytte estetisk kompetanse som verktøy når det handlar om tillitsbasert leiing.

Her har eg besvart oppgåva gjennom fenomenologisk metode og djupneintervju av seks informantar frå offentleg norsk skuleleiing. Informantane har bakgrunn frå kunstfaga; visuell kunst, musikk og teater, og deira leiarvirke varierer frå rektor, avdelingsleiar og til prosessleiar. Med deira erfaring og kompetanse vil eg i oppgåva belyse kor vidt desse leiarane har kompetanse som kan styrke det Bentzen (2018), legg til grunn for å oppnå tillitsbasert leiing.

Resultat frå studien syner tydeleg likskap mellom det som kjem fram i empirien, og tillitsbasert leiing. Om den estetiske erfaringa og kompetanse integrerast i organisasjonen, syner det mogleg gode resultat når det gjeld tillitsbasert leiing slik empirien framstår. Dette tyder på at leiarane eg her intervjua, opplever å stå støtt i møte med utfordringar, som kan indikere nytteverdi i dei estetiske fag. Noko som speglar seg tilbake til deira møte med å bli vist tillit i ung alder og gjennom arbeid i praksisfellesskap.

The purpose of this study is to look at the competence gained through aesthetic work and experience and whether this can be used towards management in a public school. A school which today will govern according to the trust reform, but which at the same time, through SAKOM's research in the area, shows a lack of freedom of action. (Bachmann mfl., 2015).

In selected theory, I write about trust-based management through Tina Øllgaard Bentzen's (2018), three aspects to achieve this. In the model, she highlights person, relationship and process as three decisive factors for trust-based management. Through these aspects and her point of view on area management, I look at similarities these prerequisites have with the aesthetic competence and what De Paola (2023), believes is transferable to other organizations than the artistic ones. My problem is: Can aesthetic competence and experience contribute to practicing trust-based management?

In interaction with theory as mentioned above, my empirical work is based on public school principals with an aesthetic background. Here I am looking at whether there are connections that can be seen as a useful tool when it comes to trust-based leasing. I have answered the task through a phenomenological method and in-depth interviews with six informants from public Norwegian school management. The informants have a background in the arts; visual arts, music and theatre. Their leadership roles vary from principal, head of department and process manager. With their experience and competence, in the assignment I will highlight the extent to which these managers have competence that can strengthen what Bentzen (2018), lays as a basis for achieving trust-based management.

The results of the study show that there are several similarities with the competence the managers here possess with a prerequisite for trust-based management. If experience and expertise can be integrated into the organisation, good results will be shown as defined by the task. The results also show that the leaders experience are being supported in the face of challenges and that this can be reflected back to their encounter with being shown trust at a young age and through work in a community of practice.