Økonomistyringens rolle ved nærpolitireformen.

Abstract

Økonomistyring har tradisjonelt vært betraktet som et passivt verktøy for formidling av finansielle data (Georg & Tryggestad, 2009, s. 970; Chenhall, 2003, s.129). Selv om økonomistyring i mange tilfeller har vært forbundet med finansielt orienterte kontrollmekanismer, så vil økonomistyring kunne favne mye bredere (Malmi & Brown, 2008, s. 288). Aktørnettverk-teori (ANT) er et teoretisk rammeverk som åpner for at ikke-menneskelige aktører, som økonomistyring, kan likestilles med menneskelige aktører, med evne til å påvirke andre aktører i et nettverk (Latour, 1996, s. 370; Callon; 1984, s. 203). Bruken av ANT som teoretisk rammeverk gjør det mulig å behandle økonomistyring som en aktør, på lik linje med menneskelige aktører, med samme konseptuelle tilnærming og metodikk (Pollack & Clegg, 2023, s. 118). Økonomistyringens alternative roller er i studien belyst ved en casestudie, hvor ambisjonen har vært å identifisere hvilken rolle økonomistyring har hatt ved introduksjon, utvikling og implementering av nærpolitireformen. Nærpolitireformen ble vedtatt i Stortinget i år 2015 og har vært innført i politiet i årene fra 2015 – 2021 (DFØ, 2022, s. 5). Nærpolitireformen består av en strukturell reform og en kvalitetsreform, som i sum utgjør en betydelig endring av politiet (Lassen, 2019, s. 52).

Studien er gjennomført som en casestudie, hvor problemstillingen er belyst gjennom dokumentstudier og datainnsamling ved intervjuer. Resultat ved datainnsamling presenteres og diskuteres ved bruk av ANT-rammeverket "model of translation" (Callon, 1984, s. 203). I studien konkluderes det med at økonomistyring har fremstått som en sentral aktør ved introduksjon, utvikling og implementering av nærpolitireformen. Økonomistyring har opptrådt som en mekler (mediator), med evne til å påvirke andre aktører i nettverket rundt nærpolitireformen (Latour, 2005, s. 39). Politiets hierarkiske oppbygning, med utpreget overordnet styring og kontroll, har forsterket økonomistyringens aktive rolle ved reformen. Økonomistyring har påvirket reformens utvikling, ved å definere handlingsalternativ, utfallsrom og ved inngå som beslutningsgrunnlag. På denne måten har økonomistyring bidratt til å etablere og opprettholde en ramme rundt nærpolitireformens utvikling, i samsvar med Callons begrep "framing" (1998, s. 248). Økonomistyring har på samme tid opptrådt som en inskripsjon, med evne til å definere aktiviteter i nettverket (Pollack & Clegg, 2023, 120). Økonomiske begrep som stordriftsfordeler og effektivitetshensyn har hatt fremtredende roller ved reformen, gjennom forutsetning om at færre tjenestesteder og sentralisering ville utløse effektivitetsgevinster. Økonomistyring har ved nærpolitireformen opptrådt som en aktiv aktør, med performative egenskaper, i samsvar med Callons performativitetstese (1998, s. 245). Funn i studien innebærer at evidensbasert polititjeneste, med innslag av NPM-logikk, har hatt en fremtredende rolle ved nærpolitireformen, noe som bygger oppunder andre funn av politiets utvikling, i Norge og i Danmark (Wathne, 2018, s. 43; Skærbæk et al., 2023, s. 108).

Studien gir et teoretisk bidrag til litteraturen omkring ikke-menneskelige aktørers rolle i nettverk, og til aktørnettverk-teori (ANT). Studien er et teoretisk bidrag til diskusjonen omkring økonomistyringens rolle i et nettverk, samt økonomistyringens rolle ved endringsprosesser. Studien kan ha praktiske implikasjoner ved at studien gir kunnskap om hvilken rolle økonomistyring har hatt ved nærpolitireformen. Funn i studien kan ha praktiske implikasjoner ved kommende endringsprosesser, i politiet eller i annen offentlig virksomhet. Kunnskap om økonomistyringens rolle ved endringsprosesser kan komme til nytte ved utforming av mål- og resultatstyringssystem, samt ved innretning av endringsprosesser.

Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie, innenfor rammene av en masteroppgave, noe som gir naturlige begrensninger i forhold til overførbarhet. I studien rettes fokus mot å etablere en dyptgående kunnskap om økonomistyringens rolle ved nærpolitireformen. Jeg har ikke hatt ambisjon om å identifisere årsakssammenhenger eller fastslå hvilken effekt økonomistyring har hatt ved reformen. Et forslag til videre forskning er å studere hvorvidt sentralisering av polititjenester utløser stordriftsfordeler og effektivitetsgevinster. En slik studie kunne vært gjennomført med en kvantitativ tilnærming, med nærpolitireformen som case.

Management accounting has traditionally been considered a passive tool for conveying financial data (Georg & Tryggestad, 2009, p. 970; Chenhall, 2003, p. 129). Although management accounting has often been associated with financially oriented control mechanisms, it can encompass much broader aspects (Malmi & Brown, 2008, p. 288). Actor-Network Theory (ANT) is a theoretical framework that allows non-human actors, such as management accounting, to be equated with human actors, possessing the ability to influence other actors within a network (Latour, 1996, p. 370; Callon, 1984, p. 203). Using ANT as a theoretical framework makes it possible to treat management accounting as an actor on par with human actors, employing the same conceptual approach and methodology (Pollack & Clegg, 2023, p. 118). The alternative roles of management accounting are highlighted in this study through a case study, aiming to identify the role management accounting has played in the introduction, development, and implementation of the Police Reform. The Police Reform was adopted by the Norwegian Parliament in 2015 and was implemented in the police force from 2015 to 2021 (DFØ, 2022, p. 5). The reform consists of a structural and a quality component, together constituting a significant change in the police service (Lassen, 2019, p. 52).

This study was conducted as a case study, with the research question explored through document analysis and data collection via interviews. The data collection results are presented and discussed using the ANT framework's "model of translation" (Callon, 1984, p. 203). The study concludes that management accounting has emerged as a central actor in the introduction, development, and implementation of the Police Reform. It has acted as a mediator with the ability to influence other actors in the network surrounding the reform (Latour, 2005, p. 39). The hierarchical structure of the police, characterized by pronounced top-down management and control, has amplified the active role of management accounting in the reform.

Management accounting has influenced the reform's development by defining action alternatives, outcome spaces, and serving as a basis for decision-making. In this way, it has helped establish and maintain a framework around the development of the Police Reform, in accordance with Callon's concept of "framing" (1998, p. 248). Simultaneously, management accounting has acted as an inscription, capable of defining activities within the network (Pollack & Clegg, 2023, p. 120). Economic concepts such as economies of scale and efficiency considerations have played prominent roles in the reform, based on the assumption that fewer service locations and centralization would yield efficiency gains. In the Police Reform, management accounting has acted as an active actor with performative properties, aligning with Callon's performativity thesis (1998, p. 245). Findings indicate that evidence-based policing, incorporating elements of New Public Management (NPM) logic, has played a prominent role in the reform, supporting other findings on the development of police services in Norway and Denmark (Wathne, 2018, p. 43; Skærbæk et al., 2023, p. 108).

The study provides a theoretical contribution to the literature on the role of non-human actors in networks and to Actor-Network Theory (ANT). It contributes theoretically to the discussion about the role of management accounting within a network and its role in change processes. Practically, the study offers insights into the role management accounting has played in the Police Reform. The findings may have practical implications for upcoming change processes in the police or other public sectors. Understanding the role of management accounting in change processes can be beneficial in designing goal and performance management systems, as well as in structuring change initiatives.

Conducted as a qualitative case study within the scope of a master's thesis, the study has natural limitations regarding transferability. The focus was on establishing an in-depth understanding of management accounting's role in the Police Reform. There was no ambition to identify causal relationships or determine the effect management accounting had on the reform. A suggestion for further research is to study whether the centralization of police services triggers economies of scale and efficiency gains. The study could have been conducted using a quantitative approach, with the Police Reform as the case.