Mangfold i hjemmemarkedet for film : Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere

Abstract

Norsk: Digital filmdistribusjon over internett har gitt konsumentene tilgang til en stor mengde filmer. Dette er filmer innenfor alle sjangre, fra hele verden og fra alle filmhistoriske perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt strømmetjenestene utstillingsvinduer – hvilke filmer de viser fram på sine hjemmesider for film. Strømmetjenestene stiller ut en rekke filmer gjennom filmplakater, som brukeren kan klikke på for å få tilgang til. Vi har undersøkt øyeblikksbilder av sju strømmetjenester slik de var i uke 43 og 47. Vi vet lite om strømmetjenestenes totale tilbud – de er antakelig mye større enn det som vises fram. Den skjulte delen av tilbudet –det vil si det som ikke stilles ut på hjemmesiden – kan vi ikke si noe om. Ikke desto mindre er selve utstillingsvinduet interessant å undersøke fordi den gjør noen filmer godt synlig. Dermed blir de lettere valgt. Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at brorparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA som hovedprodusentland. Noen av disse filmene er coproduksjoner med kapital og kompetanser fra andre land. Og en del filmer fra andre land har USA som co-produsent. Europeisk film har samlet sett litt over 30 % av de filmene som er vist fram – om man inkluderer norsk film er det samlete tilbudet 41 %. Men vi fant også forskjeller i filmtilbudet mellom de ulike strømmetjenestene. Også når det gjelder andre parametere er det forskjeller mellom de ulike strømmetjenestene. Generelt er tendensen at utstillingsvinduet domineres av nyere amerikansk film. Særlig film fra det globale sør og eldre film har dårlige vilkår på disse strømmetjenestene. Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under 10 %. Også her varierer de ulike strømmetjenestene en del. Vi har skilt ut seks framhevelsesteknikker som de ulike strømmetjenestene i varierende grad har tatt i bruk. Sett i lys at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. I vår analyse av hvordan framhevelsesteknikkene ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang. Vi har i tillegg sett på filmtilbudet på kinoene i Oslo i samme perioden. Tallene for kinovisning i Oslo viser en relativ klar polarisering i dette norske kinomarkedet. Filmer fra Norge og USA utgjør cirka 54 % av de aktuelle filmtitlene, og hele 87 % av alle visninger. Norske filmer sto for 45 % av alle visninger i Oslo de undersøkte dagene. Norske filmer var tilgjengelig på samtlige kinoer i Oslo, gjennom hele dagen. Det er verd å merke seg at det ikke ser ut til at de norske filmene erstatter hverandre i utpreget grad, men heller eksisterer side om side så lenge det lar seg gjøre. Filmer fra andre steder i verden har vanskelige kår på kinoene. De fleste filmene utenfor Norge og USA har to eller færre visninger. I prosjektperioden fremstår posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det vi fant hos strømmetilbydere, som solid. Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). Her kan forholdene være nokså forskjellige. Det må understrekes at perioden ikke er representativ for hele året og vår undersøkelse gir bare et øyeblikksbilde. For kinoens del er dette er en periode med spesiell høy aktivitet for norske filmer med mange premierer.

English Digital film distribution over the internet has given consumers access to a large number of films. These are films across all genres, from all over the world, and from all historical periods. In this project, we have examined which films streaming services display on their homepages. The streaming services display films through movie posters that users can click on to access. We have examined snapshots of seven streaming services as they were in weeks 43 and 47. We know little about the streaming services' total offerings – they are probably much larger than what is shown. The hidden part of the offerings – that is, what is not displayed on the homepage – we cannot comment on. Nonetheless, the displayed films are interesting to examine because it makes some films highly visible. Thus, they are more easily chosen. When we look at the streaming services together, it turns out that the lion’s share of what is displayed are American films. Half of the films that the streaming services displayed on their websites have the USA as the main producing country. Some of these films are co-productions with capital and expertise from other countries. Some films from other countries have the USA as a co-producer. European films account for just over 30 % of the films shown – including Norwegian films, the total offering is 41 %. But we also found differences in the film offerings among the different streaming services. There are also differences among the various streaming services when it comes to other parameters. Generally, mostly newer American films are displayed. Especially films from the global south and older films have poor conditions on these streaming services. Norwegian films have a relatively modest place. On average, the share of Norwegian films is below 10 %. Here too, the different streaming services vary somewhat. We have identified six highlighting techniques that the various streaming services have adopted to varying degrees. Given that Norwegian films, like American films, are relatively popular in cinemas, one would think that Norwegian films would be particularly well-highlighted. In our analysis of how the highlighting techniques were used on Norwegian films, we find that they are not used to a significant extent. We have also looked at the film offer at the cinemas in Oslo during the same period. The figures for cinema screenings in Oslo show a relatively clear polarization in this Norwegian cinema market. Films from Norway and the USA make up about 54 % of the current film titles and as much as 87 % of all screenings. Norwegian films accounted for 45 % of all screenings in Oslo on the days examined. Norwegian films were available in all cinemas in Oslo throughout the day. It is worth noting that it does not appear that Norwegian films replace each other to a great extent but rather exist side by side as long as possible. Films from other parts of the world face difficult conditions in cinemas. Most films outside Norway and the USA have two or fewer screenings.

During the project period, the position of Norwegian films in Oslo's cinema market appears, in contrast to what we found with streaming providers, to be solid. It is emphasized that this conclusion is based on the offer side (number of titles and screenings), and not on user numbers or market shares (number of viewers or tickets sold). Here, the conditions may be quite different. It should be emphasized that the period is not representative of the entire year, and our investigation provides only a snapshot. For cinemas, this is a period of particularly high activity for Norwegian films with many premieres.