Hvem er de sårbare elevene, og hvordan opplever læreren mulighet for å tilpasse undervisningen til denne elevgruppen i vederegående skole?

Abstract

Denne oppgaven omhandler lærernes opplevelser og erfaringer i møte med de sårbare elevene, og hvordan de opplever muligheten til å tilpasse sin undervisning til denne elevgruppen. Sårbarhet handler om svært ulike utfordringer, med et fellestrekk at det finnes utfordringer i livet, basert på sykdom eller opplevelser i livet, som kan påvirke både familieliv, det sosiale liv og, i denne sammenheng, opplæring. En lærer kan møte flere sårbare elever i sin elevgruppe, som har disse utfordringene av ulike årsaker, og hver og en har rett til å få en opplæring som er tilpasset dere ståsted og evner, og bidra til læring. Dette krever at læreren har god kompetanse i relasjonsbygging og evne til å tilpasse sin undervisning for å nå frem til alle i elevgruppen. Jeg har i oppgaven benyttet kvalitativ metode i undersøkelsen, ved å intervjue 3 lærere fra en videregående skole, og en avdelingsleder. Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av en-til-en-intervju. Oppgaven har søkelys på hvordan læreren opplever møtet med den sårbare eleven med hjelp av relasjoner, og hvordan de tilpasser undervisningen til denne gruppen. Resultatene viser til at lærerne er opptatt av å bygge gode relasjoner til elevene, med jevnlige samtaler i trygge omgivelser. De viser også til at skolehjem-samarbeid er en viktig del av arbeidet rundt de sårbare elevene, og legger til rette for at dette samarbeidet skal være trygt for både elev og foresatte. Resultatene viser også til at de er opptatt av å tilpasse undervisningen sin ved hjelp av yrkesretting og differensiering av undervisning og vurdering, noe som forteller meg at læreren ser den sårbare eleven og dens behov. Det kommer også frem hvordan elevgruppen kan oppleves å være i endring knyttet til sårbarhet, og det nevnes i den sammenheng både innagerende og utagerende atferd, som begge krever at lærer har kompetanse i møtet med eleven.

This thesis deals with the teachers' experiences in dealing with vulnerable pupils, and how they experience the opportunity to adapt their teaching to this group of pupils. Vulnerability is about very different challenges, with a common feature that there are challenges in life, based on illness or experiences in life, which can affect both family life, social life and, in this context, education. A teacher may meet several vulnerable pupils in his pupil group, who have these challenges for various reasons, and each one has the right to receive training that is adapted to their point of view and abilities, and to contribute to learning. This requires that a teacher has good competence in relationship building and the ability to adapt his teaching in order to reach everyone in the student group. In the thesis, I have used a qualitative method in the investigation, by interviewing 3 teachers from a secondary school, and a head of department. The survey was conducted using one-to-one interviews. The assignment focuses on how the teacher experiences the meeting with the vulnerable student with the help of relationships, and how they adapt the teaching to this group. The results show that the teachers are concerned with building good relationships with the pupils, with regular conversations in a safe environment. They also point out that home-school cooperation is an important part of the work around the vulnerable pupils and make arrangements for this cooperation to be safe for both pupils and parents. The results also show that they are concerned with adapting their teaching by means of vocational guidance and differentiating teaching and assessment, which tells me that the teacher sees the vulnerable pupil and his needs. It also shows how the student group can be experienced as being in a state of change related to vulnerability, and both engaging and acting out behavior are mentioned in this context, both of which require the teacher to have competence in the meeting with the student.