Broen mellom fag og identitet: opplæringskontorets støtte til lærlingers vekst

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan opplæringskontorene i restaurant- og matfagene bidrar til lærlingenes faglige og personlige utvikling gjennom en balansert tilnærming mellom formell og uformell vurdering. Studien utforsker problemstillingen «Hvordan bidrar opplæringskontorene til formell og uformell vurdering av lærlinger i restaurant- og matfagene?». Autoetnografi og dokumentanalyse kombineres for å gi en helhetlig forståelse av hvordan både de tekniske og sosiale dimensjonene ved læring blir støttet og utviklet gjennom opplæringskontorenes arbeid. Funnene viser at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige utvikling ved å følge de formelle kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Disse målene inkluderer både tekniske ferdigheter som matlaging, hygiene og sikkerhet, samt mellommenneskelige ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Dette reflekterer kompleksiteten i yrket og de høye kravene som stilles til lærlingene. Ansatte på opplæringskontorene, som ofte har solid fagkompetanse og bred bransjeerfaring, fungerer som viktige veiledere og støttespillere for lærlingene. De gir lærlingenes opplæring en praktisk forankring ved å koble de formelle kompetansemålene til reelle situasjoner som lærlingene vil møte i arbeidslivet. Denne praksisnære tilnærmingen gjør læringen både relevant og meningsfylt for lærlingene, samtidig som den hjelper dem med å utvikle både tekniske ferdigheter og en dypere forståelse for yrkesrollen. Studien avdekker også hvordan uformelle sosiale læringsprosesser er en viktig komponent i lærlingenes utvikling. Gjennom daglige interaksjoner med kollegaer og veiledning i uformelle settinger får lærlingene verdifulle tilbakemeldinger og muligheter til å reflektere over egne erfaringer. Dette bidrar til utviklingen av deres yrkesidentitet, en prosess som ikke bare handler om å tilegne seg tekniske ferdigheter, men også om å lære de sosiale kodene og forventningene i bransjen. Autoetnografien viser hvordan denne typen uformell læring foregår i praksis, der lærlingene observerer, imiterer og får løpende tilbakemeldinger fra mer erfarne kolleger, noe som hjelper dem med å tilpasse seg yrkesrollen. Denne uformelle veiledningen knyttes til Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, som fremhever betydningen av sosial interaksjon i læring, og Goffmans «frontstage» og «backstage»-teori, som illustrerer hvordan lærlingene utvikler sin profesjonelle selvforståelse gjennom både formelle læringssituasjoner og uformelle arenaer der de kan reflektere over rollen sin. Et annet viktig funn i studien er bruken av teknologi i vurderingsprosessen. Digitale verktøy gir opplæringskontorene muligheten til å gi hyppigere og mer strukturerte tilbakemeldinger til lærlingene, samtidig som det gir en bedre oversikt over deres progresjon. Studien understreker imidlertid viktigheten av å finne en balanse i bruken av teknologi. Hvis teknologien oppleves som for kontrollerende, kan den hindre lærlingenes selvstendighet og refleksjonsevne. En balansert bruk av teknologi kan derimot støtte læringsprosessen og gi lærlingene rom for selvstendig utvikling. Studien viser hvordan opplæringskontorene spiller en viktig rolle i lærlingenes kompetanseutvikling. Samtidig reiser de spørsmål om hvordan disse kontorene kan videreutvikle sine metoder for å møte varierende behov blant lærlinger og bedrifter. Særlig viktig er det å undersøke hvordan praksis mellom opplæringskontorer kan påvirke lærlingenes opplevelse av rettferdighet og likeverd. Videre forskning bør fokusere på hvordan mer standardiserte rammer kan gjennomføres uten å miste fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte lærlingens unike utviklingsvei. Studien konkluderer med at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige og personlige utvikling innen restaurant- og matfagene. Gjennom en balansert tilnærming som kombinerer formell vurdering, uformell veiledning og refleksjon, skaper opplæringskontorene et læringsmiljø som støtter helhetlig læring. Samtidig reiser den spørsmål om hvordan ulike arbeidsplasser sikrer en enhetlig og rettferdig læringsopplevelse for alle lærlinger. Variasjoner i ressursbruk, veilederkompetanse og bedriftskultur kan utfordre prinsippet om likeverdig opplæring. Fremtidige tiltak bør derfor fokuseres på å utvikle felles retningslinjer og styrke samarbeidet mellom aktørene i opplæringssystemet. Videre forskning kan belyse hvordan slike tiltak kan gjennomføres og måles i praksis.

This master’s thesis examines how training offices in the restaurant and food service fields contribute to apprentices' professional and personal development through a balanced approach of formal assessment and informal guidance. The study addresses the research question: «How do training offices contribute to the formal and informal assessment of apprentices in the restaurant and food service fields?» Combining autoethnography and document analysis, the study provides a comprehensive understanding of how both the technical and social dimensions of learning are supported and developed through the work of training offices. The findings reveal that training offices play a crucial role in apprentices’ professional development by aligning their training with the formal competency goals set in the curriculum. These goals encompass both technical skills, such as cooking, hygiene, and safety, and interpersonal skills, including communication and teamwork. This reflects the complexity of the profession and the high demands placed on apprentices. Employees in training offices, who often possess extensive professional expertise and broad industry experience, act as key mentors and supporters for apprentices. They anchor the apprentices’ training in practical realities by connecting formal competency goals with real-life situations that apprentices will encounter in the workplace. This practice-oriented approach makes learning both relevant and meaningful for apprentices, helping them develop not only technical skills but also a deeper understanding of their professional roles. The study also highlights the importance of informal social learning processes in apprentices’ development. Through daily interactions with colleagues and informal guidance, apprentices receive valuable feedback and opportunities to reflect on their experiences. This contributes to the development of their professional identity, a process that involves not only acquiring technical skills but also understanding the social norms and expectations of the industry. The autoethnography illustrates how this type of informal learning unfolds in practice, with apprentices observing, imitating, and receiving continuous feedback from more experienced colleagues, which helps them adapt to their professional roles. This informal guidance is linked to Vygotsky’s sociocultural learning theory, which emphasizes the significance of social interaction in learning, and Goffman’s «frontstage» and «backstage» theory, which demonstrates how apprentices develop their professional self-understanding through both formal learning situations and informal settings for reflection. Another key finding of the study is the use of technology in the assessment process. Digital tools enable training offices to provide more frequent and structured feedback to apprentices while also offering better oversight of their progress. However, the study emphasizes the importance of balancing technology use. If perceived as overly controlling, technology could hinder apprentices’ independence and capacity for reflection. Conversely, a balanced use of technology can support the learning process and allow apprentices space for independent development. The thesis demonstrates how training offices play a vital role in apprentices’ competency development. It also raises questions about how these offices can further develop their methods to meet the diverse needs of apprentices and businesses. Of particular importance is examining how variations in practice among training offices might influence apprentices’ experiences of fairness and equity. Further research should explore how more standardized frameworks can be implemented without losing the flexibility required to support apprentices’ unique developmental paths. The thesis concludes that training offices are essential to apprentices’ professional and personal development in the restaurant and food service fields. Through a balanced approach that combines formal assessment, informal guidance, and reflection, training offices create a learning environment that fosters holistic development. At the same time, the study raises concerns about how different workplaces ensure a unified and equitable learning experience for all apprentices. Variations in resource allocation, mentor competence, and company culture may challenge the principle of equitable training. Future initiatives should focus on developing shared guidelines and strengthening collaboration among stakeholders in the training system. Further research could illuminate how such measures can be implemented and evaluated in practice