Digital- and health literacy in young people aged 16-25: A secondary analysis of HLS19 data collected in Norway
Abstract
Health literacy, which is recognized as a critical determinant of health, positively affects health-related outcomes. It refers to individuals' ability to find, understand, appraise, and apply health information in contexts related to health promotion, disease prevention, and the utilization of healthcare services that enables them to maintain and promote quality of life throughout their lives. In the adult population, research has demonstrated a social gradient for health literacy differing across gender, age, education level, self-perceived social status, and self-reported financial deficiency. Furthermore, health literacy also affects health service utilization. Some circumstances require further skills, in addition to general health literacy, to complement individuals' ability to digitally access/find and then understand, appraise, and apply health information to make healthy choices and maintain their health and wellbeing. However, despite the growing number of publications, general and digital health literacy among young people remains an under-researched topic. Particularly, several systematic reviews have emphasized the lack of valid, reliable measures of general and digital health literacy among young people.
Within the WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M-POHL), various HLS19 instruments have been developed to measure various aspects of health literacy. However, none of the instruments has been specifically validated for or applied to young people from the age of 16. While precise and appropriate measurement of both general and digital health literacy in young people remains challenging, evidence-based knowledge of health literacy's impact on health-related outcomes, such as utilization of healthcare services, ability to navigate the health system, and health-related quality of life, is highly sought after. Hence, the overall aim ofthis doctoral study is to examine young people's multiple health literacies and their associations with health-related outcomes. In order to provide valid and reliable scores of various health literacies, evaluating psychometric properties of the measurement instruments was necessary.
This doctoral project applied a secondary analysis of existing HLS19 data that were collected in Norway from April-October 2020 using computer-assisted telephone interviews. Of the 6,000 total respondents, 890 met the inclusion criteria for this study: young people aged 16-25 years. A number of statistical analyses were applied to analyze the data, including Rasch modeling, confirmatory factor analysis, "Wright's method", independent samples t tests, one-way analysis of variance (ANOVA), chi-square tests, multiple linear regression, binary logistic regression, and negative binomial regression.
Overall, this thesis provides relevant insights and addresses recently identified knowledge gaps. Within this thesis, instruments for measuring general health literacy (HLS19-YP12), digital health literacy (HLS19-DIGI), the ability to utilize digital health services (DHC), and contemporary health literacy (Co-HeaLit) were either validated, established, or developed for use in the young population. The results showed a high proportion of young people with low general and digital health literacy (70% and 54%, respectively). While general health literacy was positively associated with health-related quality of life, as well as digital health literacy with the ability to navigate the health system, general health literacy was negatively associated with the number of GP visits. Mareover, the ability to utilize digital health services was significantly different between age groups, genders, and education levels. For every unit (logit) increase in the ability to utilize digital health services and digital health literacy, the number of visits to specialist health services decreased by 28% and 25%, respectively.
The findings in the primary studies in this thesis encouraged an elaborated forward thinking health literacy measurement approach that considers the duality faced by many adolescents and young adults. This led to the establishment of a new measurement approach: a contemporary health literacy (Co-HeaLit) measurement scale. In light of the ever-increasing digital transformation in healthcare, this approach seems necessary and may provide more accurate information concerning health literacy among the young population barn into the digital era (i.e., the digitally transitioning generation).
Finally, the findings in this study may indicate a serious public health concern as well as a significant challenge for implementing digital health services on a large scale. The study points to organizational health literacy or health-literate health care organizations as a key model for development of interventions to improve young people's (digital) health literacy. The findings constitute new insights and inform future health literacy policy, practice, and research. Sammendrag
Helsekompetanse anses som en sentral determinant for helse, og kan ha en positiv innvirkning på helseutfall. Helsekompetanse handler om enkeltpersoners evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta helserelaterte beslutninger i hverdagen. Slike beslutninger kan være knyttet til helsefremmende livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak eller bruk av nødvendige helsetjenester for egenmestring av sykdom. Videre kan helsekompetanse bidra til å opprettholde og fremme den enkeltes livskvalitet gjennom hele livet. Forskning blant den voksne befolkningen indikerer en sosial gradient for helsekompetanse, hvor helsekompetansen varierer på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, selvopplevd sosial status og selvrapportert økonomisk status. Tidligere forskning viser også til en sammenheng mellom helsekompetanse og den enkeltes bruk av helsetjenester. Med den økende digitaliseringen av helsetjenestene, og samfunnet for øvrig, medfører dette et behov for ferdigheter utover generell helsekompetanse for å kunne finne og få tilgang til helseinformasjon digitalt, og deretter forstå, vurdere og anvende slik informasjon for å ta helserelaterte beslutninger. Til tross for stadig økning i antall publikasjoner om helsekompetanse, er det fortsatt lite kunnskap om generell og digital helsekompetanse blant unge. Flere systematiske kunnskapsoversikter etterlyser dessuten valide og pålitelige instrumenter for måling av generell og digital helsekompetanse blant unge.
WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M POHL nettverket) har utviklet en rekke HLS19-instrumenter for å måle ulike aspekter av helsekompetanse. Ingen av disse måleinstrumentene har hittil blitt validert for eller anvendt spesifikt for unge personer fra 16 år. Valide og reliable måleinstrumenter er nødvendig for å kunne trekke slutninger om helsekompetansen til målgruppen. Det er et stort behov for mer evidensbasert kunnskap om unges (digitale) helsekompetanse og dets innvirkning på deres helserelaterte utfall, slik som bruk av helsetjenester, evne til å navigere i helsesystemet og helserelatert livskvalitet. Det overordnede målet for dette doktorgradsprosjektet er derfor å undersøke ulike aspekter av helsekompetanse hos unge personer, og mulig sammenheng mellom disse ferdighetene og helserelaterte utfall. For å kunne angi valide og reliable score for de ulike aspektene av helsekompetanse var det dessuten nødvendig å vurdere psykometriske egenskaper til aktuelle måleinstrumenter.
Dette doktorgradsprosjektet utgjør en sekundæranalyse av eksisterende data fra HLS19-surveyen, hvor data ble samlet inn i Norge fra april-oktober 2020 ved bruk av telefonintervjuer. Av totalt 6000 respondenter, oppfylte 890 inklusjonskriteriene for denne studien: unge personer i alderen 16-25 år. En rekke statistiske analyser ble anvendt for å analysere dataene, inkludert Rasch-modellering, konfirmerende faktoranalyse, deskriptiv statistikk og ulike regresjonsmodeller.
Samlet sett gir avhandlingen relevant innsikt og bidrar til å redusere kunnskapsgapet når det gjelder helsekompetanse blant unge. I avhandlingen har instrumenter for måling av generell helsekompetanse (HLS19-YP12), digital helsekompetanse (HLS19-DIGI), evnen til å bruke digitale helsetjenester (DHC), og tidsriktig (moderne) helsekompetanse (Co-HeaLit) enten blitt validert, etablert, eller utviklet for bruk blant unge personer. Resultatene viste at en relativt stor andel unge personer kan ansees å ha lav generell og digital helsekompetanse (henholdsvis 70 % og 54 %). Mens det var en positiv sammenheng mellom generell helsekompetanse og helserelatert livskvalitet og mellom digital helsekompetanse og evnen til å navigere i helsesystemet, var det en negativ sammenheng mellom helsekompetanse og antall fastlegebesøk. Dessuten var evnen til å bruke digitale helsetjenester betydelig forskjellig mellom aldersgrupper, kjønn og utdanningsnivåer. For hver enhet (logit) økning i evnen til å bruke digitale helsetjenester og digital helsekompetanse, gikk antallet spesialistbesøk ned med henholdsvis 28 % og 25 %.
Funnene i primærstudiene i avhandlingen oppfordret til en utdypet fremoverlent tilnærming til måling av helsekompetanse som tar hensyn til den dualiteten som mange unge personer møter i hverdagen. Dette førte til etableringen av et nytt måleinstrument for helsekompetanse (Co-HeaLit) som inkluderer aspekter av både digital og generell helsekompetanse, hvilket kan anses å være mer i tråd med tiden vi lever i. I lys av den stadig økende digitale transformasjonen i helsevesenet, synes denne tilnærmingen nødvendig og vil kunne gi mer nøyaktig informasjon om helsekompetanse blant den unge befolkningen som er født inn i den digitale tidsalderen (dvs. generasjonen i digital overgang). Funnene i denne avhandlingen kan indikere en betydelig utfordring for implementering av digitale helsetjenester i stor skala. Studien peker på organisatorisk helsekompetanse eller helsekompetansevennlige helsetjenester som en nøkkelmodell for utvikling av tiltak for å øke unge personers (digitale) helsekompetanse. Funnene gir nye innsikter og informerer fremtidig strategiutvikling, praksis og forskning innen helsekompetanse.