Fullføringsreformen – til det beste for hvem? En dokumentanalyse av Fullføringsreformen, i lys av sosial bærekraft

Abstract

Gjennom dette masterprosjektet har jeg ønsket å utforske hvorvidt Fullføringsreformens tiltaksforslag, som skal bidra til at elevene i større grad fullfører og består VGO, faktisk vil bidra til sosial bærekraft i form av like muligheter for god utdanning og en trygg arbeidstilknytning. I forlengelse av dette har jeg også utforsket hvordan karriereveiledning er fremmet som et bidrag til at elever i større grad fullfører og består VGO.

Med bakgrunn fra arbeids- og inkluderingsbransjen hvor veien til en ny arbeidshverdag måtte tilpasses den enkelte veisøker, og hvor bærekraftige løsninger innebar muligheter som medførte trygghet, langsiktighet og rettferdighet, har jeg hatt en kritisk tilnærming til Fullføringsreformens budskap.

For å finne svar på ovennevnte, har jeg tatt utgangspunkt i denne problemstillingen: Hvordan kan Fullføringsreformens tiltaksforslag for fullføring av VGO forstås i lys av bærekraftsbegrepet og sosial rettferdighet?

Selve analysen av Fullføringsreformen har vært gjennomført som en kvalitativ dokumentanalyse med utgangspunkt i Asdal og Reinertsens bok «Hvordan gjøre en dokumentanalyse. En praksisorientert metode.» (2022). Ved hjelp av denne metoden har jeg utforsket hvilke saker Fullføringsreformen har løftet frem, og hvordan sakene har blitt fremstilt ved å være et kunnskapsverktøy eller politisk verktøy.

For å underbygge mitt kritiske utgangspunkt har jeg drøftet funnene i lys av kritisk teori (Freire, 2002), modellen «Fem peilemerker for en sosial rettferdig karriereveiledning» (Hooley et al., 2021) og Banduras teori om mestringstro (Højdal & Poulsen, 2012). I tillegg har jeg sett til tidligere forskning som viser at karaktergrunnlaget fra VGO har betydning både når det gjelder fullføring av VGO og høyere utdanning.

Gjennom denne analysen bekreftes mitt kritiske utgangspunkt. Etter min oppfatning problematiserer ikke Fullføringsreformen bærekraften i hva «fullført og bestått VGO» innebærer. At ulikt karakternivå fremmer ulike muligheter, nevnes i liten grad. Resultat av analysen viser også at Fullføringsreformens tiltaksforslag fremmes både som et gode for samfunnet og for individet.

Through this master's project, I have wanted to explore whether The Completion Reform's proposed measures, which are intended to contribute to a greater degree of students completing and passing VGO, will actually lead to social sustainability in the form of equal opportunities for good education and a secure economic working life. In connection with this, I have also explored how career guidance is promoted as a contribution to students completing and passing VGO to a greater extent.

With a background from the employment and inclusion industry, where the path to a new job opportunity had to be adapted to the individual seeking advice, and where sustainable solutions included opportunities that entailed long-term security and justice, I have had a critical approach to The Completion Reform's message.

To research this further I have based my research on the following statement: How can The Completion Reform's proposed measures for completing VGO be understood, considering the concept of sustainability and social justice?

The actual analysis of The Completion Reform has been conducted as a qualitative document analysis based on Asdal and Reinertsen's book "How to conduct a document analysis. A practice-oriented method." (2022). Using this method, I have explored which issues The Completion Reform has raised, and how these issues have been presented, either being a knowledge tool or political tool.

To substantiate my critical point of view, I have discussed the findings considering critical theory (Freire, 2002), the model "Five signposts to a socially just approach to career guidance" (Hooley et al., 2021) and Bandura's theory of self-efficacy (Højdal & Poulsen, 2012). In addition, I have looked at previous research that shows that grades from VGO are important both when it comes to completing VGO and higher education.

Through this analysis, my critical point of view is confirmed. In my opinion The Completion Reform does not problematize the sustainability of what the term "completed and passed VGO" entails. The fact that different grades promote different opportunities is mentioned only to a small extent. In addition, results of the analysis also show that The Completion Reform's proposed measures promote both a societal perspective and an individual perspective.