Elevstemmer i karriererettleiing

Abstract

Samandrag

Masteroppgåva handlar om karriererettleiing i vidaregåande skule og tek for seg tidlegare elevar sine opplevingar og erfaringar med karriererettleiing. Brukarstemmer kan bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlag som kan gje kvalitet (Mordal et al., 2022), noko som er målet med dette studiet. Det viser seg at det er lite forsking på området og at det er eit behov for bidrag til forskingsfeltet om elevar sitt perspektiv på karriererettleiing (Mordal et al., 2022). Rapporten «Nye ambisjoner for karriereveiledning i skolen» har som uttalt ambisjon å ha eleven som utgangspunkt for utvikling av karriererettleiingsfeltet (Holm-Nordhagen et al., 2022). Dette leia fram til tema om karriererettleiing i vidaregåande skule og problemstillinga; Korleis opplever og erfarer elevar karriererettleiing i vidaregåande skule?

Masteroppgåva er eit kvalitativ studie der fokusgruppeintervju er nytta som datainnsamlingsmetode. Oppgåva har eit hermeneutisk og fenomenologisk perspektiv, med vekt på elevar sine subjektive opplevingar og forståing av karriererettleiing. Målet med oppgåva er å sjå om deira erfaringar kan nyttast til å vidareutvikle måten vi driv karriererettleiing på vidaregåande skule. Funna er tematisk analysert (Braun & Clarke, 2006). Fire teoriar er nytta som teorigrunnlaget for studien: Gottfredson sin teori om avgrensing og kompromiss (Gottfredson, 1996), Bourdieu sin habitus-teori (Bourdieu, 1986), Brown, Lent & Hackett sin sosiale kognitive teori (Brown et al., 2011) og Kolb sin læringsteori (Kolb, 2012) Mykje av kunnskapsgrunnlaget i oppgåva er henta frå ulike rapportar om karriererettleiing frå perioden 2006 og fram til i dag, samt vitskaplege publikasjonar.

I oppgåva kjem det fram at det er ein klar samanheng mellom karriereval og rettleiing. Funn viser er at elevar har eit stort behov for systematiserast informasjon. Praktiske karrierelæringsaktivitetar som gjer erfaringslæring, samt betydninga rådgjevar og lærar har i karrierelæringsprosessen står fram som sentralt. Likeså framtidsbekymringar og handtering av overgangar. Studiet viser at å nytte elevstemmer som eit bidrag til evaluering av karriererettleiingstenesta gjer oss verdifull informasjon som kan nyttast til kvalitetsutvikling. I forlenging av dette blir utvikling av prosess- og strukturkvalitet gjennom tverrfagleg samarbeide, kompetanseheving og å det å ta i bruk kvalitetsrammeverket løfta fram. Avslutningsvis i oppgåva vert det peika på kva bidrag studiet kan ha til fagfeltet. Knytt til vidaregåande skule treng ein meir forsking på tverrfagleg samarbeide, berekraft og livsmeistring og det å sjå på karriererettleiing som «Hele skolens oppgåve».

Summary

The master's thesis is about career guidance in upper secondary school and explores former students' experiences and encounters with career guidance. User voices can contribute to the development of a knowledge base that can provide quality (Mordal et al., 2022), which is the goal of this study. It turns out that there is little research in the field and that there is a need to contribute to the research field on students' perspectives on career guidance (Mordal et al., 2022). The report “New ambitions for career guidance in school” has the stated ambition to use the student as a starting point for the development of the career guidance field (Holm-Nordhagen et al., 2022). This led to the topic of career guidance in upper secondary school and the research question: How do students experience and encounter career guidance in upper secondary school? The master's thesis is a qualitative study where focus group interviews are used as a data collection method. The thesis has a hermeneutic and phenomenological perspective, with emphasis on students' subjective experiences and understanding of career guidance. The aim of the thesis is to see if their experiences can be used to further develop the way we conduct career guidance in upper secondary school. The findings are thematically analyzed (Braun & Clarke, 2006). Four theories are used as the theoretical basis for the study: Gottfredson's theory of circumscription and compromise (Gottfredson, 1996), Bourdieu's theory of habitus (Bourdieu, 1986), Brown, Lent & Hackett's social cognitive theory (Brown et al., 2011) and Kolb's learning theory (Kolb, 2012). Much of the knowledge base in the thesis is taken from various reports on career guidance from the period 2006 and up to today, as well as scientific publications. In the thesis, it emerges that there is a clear connection between career choices and guidance. Findings show that students have a great need for systematized information. Practical career learning activities that provide experiential learning, as well as the importance of counselors and teachers in the career learning process stand out as central. Likewise future concerns and handling transitions. The study shows that using student voices as a contribution to evaluate the career guidance service gives us valuable information that can be used for quality development. In extension of this, the development of process and structural quality through interdisciplinary collaboration, competence enhancement and the use of the quality framework is highlighted. Finally, the thesis points out what contribution the study can have to the field. Related to upper secondary school, more research is needed on interdisciplinary collaboration, sustainability and life mastery and looking at career guidance as «The whole school's task».