Bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg -utfordringer og muligheter. En Q-metodologisk studie.

Abstract

Sammendrag: Studien har som mål å undersøke bærekraftperspektivet som et subjektivt fenomen blant elever og på den måten ser hva elevene legger i det å gjøre utdanning- og yrkesvalg relatert til bærekraft. Problemstillingen masteroppgaven har belyst er: Hvordan opplever elever karrierelæringsaktiviteter og karrierevalg mot en grønnere og bærekraftig fremtid, og hvordan kan dette tilrettelegges i faget utdanningsvalg? Studien med forskningsmetoden Q- metodologi, ble gjennomført på tre klasser på tre ulike skoler, med til sammen 58 elever. Innsamling av datagjennomførte jeg ved å være fysisk til stede og til datainnsamlingen brukte jeg programmet Q Method Software. Deltakerne sorterte 36 utsagn fra helt uenig til helt enig. Faktoranalyse ble gjennomført med programmet KADE, og frembrakte fire faktorer. Faktorene representerer fire ulike syn på hvordan elever opplever bærekraftperspektivet i forhold til karrierelærings-aktiviteter, resonans og karrierevalg. I drøftingsdelen av oppgaven har jeg diskutert hvordan faktorenes oppfatninger kan forstås i lys av teorigrunnlaget for oppgaven. Faktorene har ulike forståelser av karrierelæringsaktiviteter, resonans og karrierevalg knyttet til bærekraftperspektivet i faget utdanningsvalg. Utsagnene ble formulert med utgangspunkt i styringsdokumenter og kunnskapsgrunnlag for bærekraftperspektivet. Studien viser at det vil være elever som har forskjellige behov i faget knyttet til bærekraftperspektivet og det kan tilrettelegges for dette med forslag fra karriereveiledningsteori og i tilknytning til dybdelæring. I siste del av oppgaven har jeg tatt frem eksempler på utfordringer med Savickas teori om karrierekonstruksjon og hvilke karrierelæringsaktiviteter som kan tilpasses grunnskolen i forbindelse med bærekraftperspektivet. Praksisfeltet ønsker at karriereveiledningen i skolen skal være en helhetlig og sammenhengende innsats fra ulike ressurspersoner i skolen. Hva som kan bidra til en slik opplevelser av sammenheng og relevans hos elevene, spesielt med tanke på grønn veiledning, ser jeg avslutningsvis på under videre forskning.

Summary: The study aims to investigate the sustainability perspective as a subjective phenomenon among students, examining how they interpret making educational and career choices related to sustainability. The study, utilizing the Q-methodology, was conducted across three classes in three different schools, involving a total of 58 students. Data collection was carried out in person, using the Q Method Software for data gathering. Participants sorted 36 statements from strongly disagree to strongly agree. Factor analysis was performed using the KADE software, resulting in four factors. These factors represent four distinct views on how students perceive sustainability. "The research question addressed in this master's thesis is: How do students perceive career learning activities and career choices towards a greener and more sustainable future, and how can this be facilitated within the subject of educational choices?" In the discussion section of the thesis, I have examined how the perceptions of the factors can be understood in light of the theoretical framework of the study. The factors exhibit different understandings of career learning activities, resonance, and career choices related to the sustainability perspective in the subject of educational choices. The statements were formulated based on governing documents and the knowledge base for the sustainability perspective. The study indicates that students have varying needs in the subject related to the sustainability perspective, which can be addressed with suggestions from career guidance theory and in connection with deep learning. In the final part of the thesis, I have highlighted examples of challenges with Savickas' theory of career construction and which career learning activities can be adapted to primary education in relation to the sustainability perspective. The field of practice desires that career guidance in schools be a holistic and coherent effort from various resource persons within the school. Finally, I discuss what can contribute to such an experience of coherence and relevance among students, especially concerning green guidance, in further research.