Formative Assessment of English Writing and the alignment with formative principles for assessment.

Abstract

Formativ vurdering spiller en avgjørende rolle i å veilede elevers læring og utvikling. Denne studien utforsker oppfatningene og praksisene til lærere på ungdomsskolenivå i engelskfaget, med tanke på formativ vurdering av elevers skriftlige tekster. Den undersøker hvordan disse oppfatningene og praksisene samsvarer med de fire prinsippene for formativ vurdering som er beskrevet av Utdanningsdirektoratet. Hovedmålet med forskningen var å forstå hva engelsklærere oppfatter som meningsfullt og utfordrende i formativ vurdering, hvordan de implementerer formativ vurdering i klasserommene sine, og i hvilken grad praksisene deres er i samsvar med etablerte formative prinsipper. Studien benyttet kvalitative metoder, hvor data ble samlet gjennom lærerintervjuer og analysert i sammenheng med vurderingsteori og tidligere forskning. Tre forskningsspørsmål dannet rammen for studien: (1) Hva oppfatter lærere som meningsfullt og utfordrende i formativ vurdering? (2) Hvordan vurderer lærere vanligvis engelsk skriftlige tekster formativt? (3) Hvordan samsvarer lærernes oppfatninger og praksis med de fire prinsippene for formativ vurdering? Hovedfunnene viste at lærerne verdsatte formativ vurdering for dens evne til å støtte elevers forbedring og engasjement. De identifiserte imidlertid betydelige utfordringer, som tidsbegrensninger, store og sammensatte klasser, og begrenset undervisningstid. Å balansere motiverende og konstruktiv tilbakemelding var også et tilbakevendende tema. Lærerne hadde en tendens til å fokusere på selektiv tilbakemelding, ofte ved å adressere lokale tekstproblemer som grammatikk og ortografi, fremfor globale problemstillinger som struktur og sammenheng. Videre påvirket praktiske utfordringer som arbeidsbelastning fokuset deres, og skriftlig tilbakemelding var den primære kommunikasjonsformen, med minimalt bruk av individuelle fagsamtaler om elevenes tekster. Den vanlige praksisen med å kombinere karakterer med kommentarer undergravde ofte det formative potensialet til tilbakemeldinger. Selv om lærerne forsøkte å tilpasse praksisene sine til de formative vurderingsprinsippene, var det tydelige uoverensstemmelser. Forsøkene på å klargjøre læringsmål ble ofte undergravd av elevenes passive engasjement. Vektleggingen av vurdering av tekster skrevet i kun ett utkast begrenset mulighetene for læring underveis i en skriveprosess. Hverandre-vurdering og samarbeidsøvelser var til stede, men ble implementert inkonsekvent, noe som reduserte den formative effekten. Strukturelle hindringer som tidspress og arbeidsbelastning hindret ytterligere samsvar med formative prinsipper. Studien fremhever behovet for mer strukturerte, prosessorienterte tilnærminger til formativ vurdering, styrket profesjonelt samarbeid og økt elevengasjement. Å adressere disse områdene kan bidra til å bygge bro mellom lærernes intensjoner og effektiv formativ praksis, og dermed forbedre læringsresultatene i skriving og formativ vurdering i engelskfaget.

Formative assessment plays a critical role in guiding student learning and development. This study explores the perceptions and practices of lower secondary English teachers regarding formative assessment of students’ written texts. It examines how these align with the four principles for formative assessment outlined by the Norwegian Directorate for Education and Training. The primary objective of the research was to understand what English teachers find meaningful and challenging in formative assessment, how they implement formative assessment in their classrooms, and the extent to which their practices align with established formative principles. The study employed qualitative methods, collecting data through teacher interviews and analyzing it in conjunction with assessment theory and prior research. Three specific research questions framed the study: (1)What do teachers perceive as meaningful and challenging in formative assessment? (2) How do teachers typically assess English written texts formatively? (3) How do teachers’ perceptions and practices align with the four principles for formative assessment? The main findings showed that the teachers valued formative assessment for its ability to support student improvement and engagement. However, they identified significant challenges, including time constraints, large and diverse classes, and limited curriculum hours. Balancing motivating and constructive feedback was also a recurring issue. Teachers tended to focus on selective feedback, often addressing local text issues like grammar or spelling rather than global concerns such as structure and coherence. Moreover, practical constraints like workload influenced their focus and written feedback was the primary mode of communication, with minimal use of conferencing. The common practice of combining grades with comments often undermined the formative potential of feedback. While teachers attempted to align their practices with formative assessment principles, inconsistencies were evident. Efforts to clarify learning intentions were often undermined by students' passive engagement. The emphasis on single-draft grading limited iterative learning opportunities. However, peer assessment and collaborative exercises were present but inconsistently implemented, reducing their effectiveness. Structural barriers such as time and workload further hindered alignment with formative principles. The study highlights the need for more structured, process-oriented approaches to formative assessment, enhanced professional collaboration, and greater student involvement. Addressing these areas can help bridge the gap between teachers’ intentions and effective formative practices, ultimately improving learning outcomes in written English instruction.