Resiliens i videregående skole: Relasjoner og lærerstøtte gjennom fire læreres perspektiver
Abstract
Denne oppgaven undersøker problemstillingen: «Hvordan bidrar lærerne til å styrke elevenes resiliens?»
Resiliens kan beskrives som en psykologisk motstandskraft som gjør oss i stand til å reise oss etter motgang. Med innføringen av fagfornyelsen i 2020, ble Folkehelse og livsmestring integrert i skolen som et tverrfaglig tema, med mål om å gi ungdom strategier og verktøy til å mestre sine liv. For å besvare problemstillingen er det utviklet to forskningsspørsmål: «Hvilke metoder bruker lærerne for å styrke elevenes resiliens?» og «Hvilke utfordringer møter lærerne i dette arbeidet?»
Det er gjennomført kvalitative intervjuer med fire kontaktlærere ved ulike videregående skoler på Østlandet. For innsikt i kjønnsperspektivet på resiliens, inkluderte utvalget to kvinner og to menn. Ved tematisk analyse ble det utformet tre temaer: relasjonsbygging og lærerstøtte som både beskyttelses- og risikofaktorer, samt lærernes arbeidsmessige og strukturelle utfordringer.
«Hva viser studien min?» Lærerne fremhever relasjonsbygging og lærerstøtte som viktige byggesteiner for elevenes læring og utvikling. De viser til bruk av konkrete arbeidsmetoder for å se og ivareta elevenes behov. Samtidig uttrykker de utfordringer med svake relasjoner og elevenes individuelle risikofaktorer. Ikke minst forteller de om arbeidsmessige og strukturelle utfordringer som påvirker deres resiliensarbeid negativt. Resiliensteoriens beskyttelsesfaktorer kan bidra til å understøtte temaene ved at de vektlegger viktigheten av god lærer-elev relasjon og støtte.
Utfordringene lærerne beskriver kan være viktige implikasjoner for praksis. Gjennom tiltak for å ivareta nåværende lærere, øke spesialiserte ressurser og forbedre strukturelle utfordringer, kan lærernes utfordringer reduseres. Selv om studien er begrenset til fire læreres erfaringer gir den verdifulle innsikter i lærernes arbeid med resiliens i skolen. Videre forskning kan undersøke lærernes egen mestringstro og gjennomføre lignende studier med større utvalg for å styrke generaliserbarheten.
Med dette håper jeg at oppgaven ikke bare er et bidrag til fagfeltet, men at det også vekker interesse og refleksjon hos deg som leser. This thesis examines the problem statement: “How do teachers contribute to strengthen students' resilience?”
Resilience can be described as a psychological strength that enables us to arise after adversity. With the introduction of the curriculum renewal in 2020, Health and Life Skills were integrated into schools as a prominent interdisciplinary subject, with the goal of giving adolescents strategies and tools to cope with their lives. To answer the problem statement, two research questions have been developed: “Which methods do teachers use to strengthen students' resilience?” and “Which challenges do teachers encounter in this work?”
Qualitative interviews have been conducted with four class teachers in different high schools in eastern country. To gain insight into the gender perspective on resilience, the sample included two women and two men. With thematic analysis three key findings were revealed: relationship building and teacher support as both protective and risk factors, and teachers' work-related and structural challenges.
“What are the findings of my study?” The teachers emphasize building relationships and teacher support as fundamental pillars for students' learning and development. They use specific work methods to acknowledge and support students' needs.Simultaneously they express challenges with weak relationships and their students' individual risk factors. Not least they report on work-related and structural challenges which negatively affect their resilience work. The protective factors in the resilience theory can contribute to support the themes by emphasizing the importance of strong teacher-student relationships and support.
The challenges teachers describe may have significant implications for practice. Through measures to support current teachers, increase specialized resources and improve structural challenges, the challenges faced by teachers can be mitigated. Even though the study is limited to four teachers' experience, it still gives valuable insight into teachers' work with resilience in high school. Further research could explore teachers' self-efficacy and conduct similar research with a larger sample size to strengthen the generalizability of key findings.
With this, I hope that the study is not only a contribution to the field, but that it also sparks interest and reflection within you as the reader.