Kjærkomment, men sårbart og krevende: Læreres erfaringer som perifere deltagere i et kompetanseutviklingsprosjekt i kroppsøving

Abstract

Læreren er sentral for elevenes læring, og kontinuerlig profesjonell utvikling hos lærerne er derfor viktig. I kroppsøving vet vi at læreplanens intensjoner bare delvis blir ivaretatt gjennom undervisningen. Det er derfor grunn til å anta at kompetanseutvikling for kroppsøvingslærere kan være relevant for å forbedre praksis. Kompetanseutviklingstiltak kan organiseres på ulike vis. I Kompetanseutviklingsprosjektet har 19 lærere (som er gitt navnet pådrivere) jobbet direkte sammen med to forskere på 5 nettverkssamlinger årlig over flere år. Pådriverne har etter hver nettverkssamling gått tilbake til sine respektive skoler og jobbet sammen med lærere - de perifere deltagerne - ved skolen basert på det som er tatt opp på nettverkssamlinger. I denne studien har vi undersøkt hvilke erfaringer lærere med en perifer deltagelse i et kompetanseutviklingsprosjekt i kroppsøving sitter igjen med. Individuelle intervju med to lærere, samt to gruppeintervju med til sammen seks lærere er gjennomført. Basert på en tematisk analyse utviklet vi to funn (temaer): ‘Praksisfellesskap i kroppsøving som noe nytt, verdifullt og sårbart’ og ‘«Mesteren»: Praksisfellesskapets brobygger’. Ved hjelp av situert læringsteori og Deweys erfarings- og refleksjonsbegrep, diskuterer vi hvilke erfaringer lærerne med en perifer deltagelse i prosjektet sitter igjen med. Selv om studien viser at lærerne har faglig utbytte av å delta i prosjektet, førte mangelfull brobygging fra pådriverens side til at ikke alle lærerne oppnådde å bli del av det legitime fellesskapet. Vår studie viser likevel at en slik organiseringsform, der man søker å nå ut til flere lærere, vil kunne bidra til å bygge opp et mer solid praksisfellesskap i kroppsøving ved den enkelte skole, og i en region som helhet.