De minste barnas brukermedvirkning

Abstract

FN´s Barnekonvensjon gir alle barn rett til å delta og høres i viktige spørsmål som vedrører dem. Det er ingen nedre alder for denne rettigheten, noe som betyr at også de minste barna, de uten verbalt språk, har rett til å delta og høres. Det er likevel praksis for å inkludere barna først når de regnes som modne nok til å ha dannet seg en mening, og bruken av verbalt språk er oftest det som benyttes når denne retten skal håndheves. Dette PhD prosjektet har som formål, eller som fremtidig ønske, og bidra til at denne praksisen kan endres slik at de minste barna også kan benytte denne rettigheten.

De før-språklige barna kommuniserer med og til oss selv om de ikke har et verbalt språk til rådighet. De påvirker oss gjennom sin tilstedeværelse og emosjonelle kommunikasjon. Sagt på en annen måte; de får oss til å føle. Noen ganger er denne typen påvirkning overveldende, andre ganger stenger vi den ute. Men noen ganger klarer vi å la oss påvirke til å handle i tråd med den.

Dette prosjektet har som formål å systematisere den kommunikasjonen vi har med de minste barna slik at vi kan systematisere denne påvirkningen til barnas beste. Moderne spedbarnsforskning, ofte kalt intersubjektivitetsteori, har et psykologisk grunnlag til å forstå denne typen kommunikasjon, og det er her jeg finner et verdifullt grunnlag for mitt formål.

Med epistemologisk startpunkt i hermeneutisk og psykoanalytisk teori, er det benyttet en dybde-hermeneutisk forskningsmetode for å forstå og systematisere den ubevisste og emosjonelle kommunikasjonen spedbarna deltar i med oss. Gjennom videofilmede samtaler i to runder mellom helsepersonell og (kommende) mødre, er det gjort en analyse av både verbale, kroppslige, emosjonelle og kulturelle meningsbærende enheter. Først har jordmødre snakket med gravide i siste tredjedel av svangerskapet, og ca 3-6 måneder etter at barnet er født, har helsesykepleiere snakket med de samme mødrene om barna deres. Disse samtalene har blitt analysert i en gruppeprosess med en dybde-hermeneutisk metode som heter Scenisk-Narrativ mikroanalyse. Dette forskningsprosjektet viser at spedbarnets stemme kan oppdages i de voksnes (mor og jordmor/helsesykepleier) fortelling om (det kommende) barnet. Resultatene viser at mulighetene for at spedbarnets stemme kan komme frem avhenger av flere spenninger eller domener som er intersubjektive og kulturelle i flere lag.