Lærere i ungdomsskolens erfaringer med elevenes psykiske helse

Abstract

Psykisk helse blant ungdom har de siste årene blitt et mye omtalt tema. Hvor fokuset på psykisk uhelse har fått stor oppmerksomhet, da særlig gjennom den økte selvrapporteringen av psykiske plager blant ungdom. I denne masteroppgaven har hensikten vært å trekke frem et utvalg lærere på ungdomstrinnets subjektive refleksjoner og erfaringer med fenomenet elevens psykiske helse.

Metoden som ble benyttet var et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte fokusgruppeintervju og individuelle intervju. Utvalget besto av 11 lærere fra ungdomsskoler i seks ulike kommuner i landet. Det ble gjennomført tre fokusgrupper med tre informanter i hver gruppe og to individuelle intervjuer. For å systematisere datamaterialet er det analysert i henhold til Braun og Clarkes (2021) refleksive tematiske analyse. Studien har et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteoretisk grunnlag.

Funnene i studien indikerer at det har skjedd en endring i ungdoms psykiske helse ved at flere ungdommer fremstår som å tåle mindre enn tidligere. Informantene beskrev at de så utviklingen av sårbarhet i sammenheng med en ny foreldrestil, sosiale medier og sykeliggjøring av normale følelser. Samtidig ble skolevegring sett som et symptom på psykisk uhelse, og i sammenheng med en lavere terskel for å være hjemme. Informantene erfarte også en endring i lærerrollen kjennetegnet av høye krav, forventinger og utilstrekkelighet. Hvor kravene som blir stilt til lærerens ivaretakelse av elevenes psykiske helse opplevdes som å være utenfor deres kompetanseområde og urealistiske. De erfarte samtidig å ha fått flere roller som opplevdes krevende. De fremhevet derfor et stort behov for å få flere ansatte med ulike profesjoner inn i skolen. Flere påpekte også at de savnet kompetansehevende tiltak.

Mental health among youth has become a widely discussed topic in recent years, where the focus on mental health challenges has received significant attention, particularly due to increased self-reporting of psychological distress among adolescents. The purpose of this master´s thesis has been to highlight a selection of lower secondary school teachers’ subjective reflections and experience with the phenomenon of student´s mental health.

The method used was a qualitative research design with semi-structured focus groups interviews and individual interviews. The selection consisted of 11 teachers form lower secondary schools in six various municipalities across the country. Three focus groups were conducted, each with three participants, along with two individual interviews. To systematize the data, it was analyzed according to Braun and Clark´s (2021) reflective thematic analysis. The study is based on a phenomenological and hermeneutic scientific framework.

The findings of the study indicate a change in adolescents mental health, with more young people appearing to have lower resilience compared to the past. The informants describe the development of vulnerability as being linked to a new parenting style, social media, and the pathologization of normal emotions. School refusal was also seen as a symptom of mental health illness and associated with a lower threshold for staying home. The informants also experienced a shift in the teaching role, characterized by high demands, expectations, and feelings of inadequacy. The requirements for teachers to support students’ mental health were perceived as being beyond there are of expertise and seem unrealistic. They also reported having taken on multiple roles that felt demanding. Consequently, they emphasized the need for more staff with diverse professional backgrounds in school. Several informants also expressed a desire for more competence-enhancing initiatives.