What does it mean to educate the whole child?

Abstract

Abstract English: research project explores the deeper significance of what it means to educate the whole child. It aims to answer the question: “How is educating the whole child understood in four school types in the Norwegian context?” The theoretical framework is based on holistic education theory (Mayes, 2019; J. P. Miller, 2019a) and supported by curriculum inquiry theory (Goodlad, 1979). The study analyses curriculum documents and focus group interviews with teachers from Norwegian public schools, Montessori schools, Waldorf (Steiner) schools, and International Baccalaureate (IB) schools. The philosophy of science informing the research is philosophical hermeneutics (Gadamer, 2004), and the methodology is based on a model of a hermeneutic process (Alvesson & Sköldberg, 2009). Key findings show that the intention to educate the whole child is recognized in all curricula and also by teachers, although it has different expressions. It is recognized in the ideas of “Bildung” in Norwegian public education; “Cosmic Education” and educating the head, hands, and heart in Montessori education; “Education towards freedom” and educating the head, heart, and hands, the body, soul, and spirit in Waldorf education; and “International Mindedness” and the learner profile attributes in IB education. The study indicates that “the whole child” is a child who has developed in many domains and a range of abilities, traits, skills, and virtues, not only intellectual and cognitive abilities. The differences in the domains described indicate a division between a “wholistic” or “holistic” view of the child, the latter implying the inclusion of spiritual development. In all the curricula, educating a whole child means catering to the intellectual, social, and emotional domains. All curricula also focus on the child's well-being, using interdisciplinary approaches, and are based on humanistic and democratic values. However, they differ in what they emphasize or express these values. Teachers see it as their mandate to educate the whole child, but experiences of pressure from outside forces can conflict with this. This study identified a conflict between the foundation of humanistic and democratic values on the one hand and, on the other, the policy demands for standardization and measuring performance. Also, there are indications of pressure on independent schools to conform to standards that restrict their unique and holistic approaches to education. The study discusses the implications of these pressures and conflicts, argues for possible policy changes, and suggests areas requiring further research.

Sammendrag norsk: Dette forskningsprosjektet utforsker meningsinnholdet i hva det vil si å utdanne hele barnet. Problemstillingen som undersøkes er: «Hvordan forstås utdanningen av det hele barnet i fire skoletyper i en norsk kontekst»? Teorigrunnlaget for studien er helhetlig utdanningsteori (Mayes, 2019; JP Miller, 2019a) og studien støtter seg i tillegg på læreplanteori (Goodlad, 1979). Studien tar utgangspunkt i en norsk kontekst, og undersøker offentlig skole, Montessori, Steiner og International Baccalaureate (IB) skoler ved å analysere læreplaner og fokusgruppe intervjuer av lærere. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget er filosofisk hermeneutikk (Gadamer, 2004), og metodologien er basert på en modell av en hermeneutisk forskningsprosess (Alvesson & Sköldberg, 2009). Hovedfunn viser at intensjonen om å utdanne hele barnet er til stede hos alle lærere og i læreplaner fra alle skoletyper, men utrykkes på ulike måter. I norsk offentlig skole kan intensjonen om å utdanne hele barnet gjenkjennes i danningsbegrepet. I Montessoriskolen utrykker «Kosmisk utdanning» og utdanning av hode, hender og hjerte denne intensjonen, I Steinerskolen finnes intensjonen i «Oppdragelse til frihet» og utdanning av hode, hjerte og hender, kropp, sjel og ånd. I IB utdanningene kjennes det igjen i «International Mindedness» og utvikling av definerte verdier og egenskaper hos elevene (Learner profile attributes). Studien indikerer «det hele barnet» defineres som utviklet i flere ulike utviklingsområder med evner, egenskaper og ferdigheter som går utover kognitive og intellektuelle. Det er forskjell på hvilke områder som vektlegges. I alle skoletyper betyr det å utvikle de intellektuelle, sosiale og emosjonelle domenene, mens noen også legger vekt på spiritualitet som et utviklingsdomene. Disse forskjellene drøftes inngående. Alle læreplaner fokuserer på barnets trivsel, tverrfaglige tilnærminger, og har humanistiske og demokratiske verdier som grunnlag for sine pedagogiske tilnærminger. Det er imidlertid forskjeller mellom skoletypene i hva de legger vekt på eller hvordan de uttrykker disse verdiene. Lærere ser det som sitt mandat å utdanne hele barnet, men opplever press fra krefter utenfra som kommer i konflikt med mandatet. Studien indikerer en konflikt mellom grunnleggende verdier og politiske krav om standardisering og måling av prestasjoner. Det er også indikasjoner på press på uavhengige skoler om å tilpasse seg standarder som begrenser deres unike pedagogisk tilnærminger. Studien diskuterer implikasjonene av dette og argumenterer for mulige endringer i politikken, samt foreslår videre forskning.