Bruk av alternative læringsarenaer i naturfagundervisning

Abstract

Denne masteroppgava tar for seg temaet alternative læringsarenaer i naturfag, og undersøker hva som skal til for å få til et vellykket besøk på alternative læringsarenaer slik som museer, vitensentre og opplevelsessentre. Hensikten med oppgava er å se nærmere på hvordan lærere og museumspedagoger ser på bruk av alternative læringsarenaer i undervisning, hvordan samarbeidet er dem imellom og hva de legger i et vellykket besøk. For å få innsikt i lærernes og museumspedagogenes tanker og meninger, er det blitt gjennomført semi-strukturerte, fenomenologiske intervjuer med fem lærere og fire museumspedagoger. Lærerne hadde alle gjennomført et skolebesøk på det gjeldende opplevelsessenteret, der museumspedagogene jobber. I tillegg er det gjort en dokumentanalyse av modellene i utstillingen ved opplevelsessenteret, for å få større innblikk i hva som møtte elevene da de kom på besøk. Intervjuene ble i analysert gjennom analytiske rammeverk utarbeidet fra Griffin og Symington (1997) og Humphrey og Gutwill (2016), der sistnevnte også danner grunnlaget for analysen av modellene. Konklusjonen er at lærerne og museumspedagogene hadde ganske likt syn på bruken av opplevelsessenteret som alternativ læringsarena i naturfagundervisning. De var stort sett enige i formålet med besøket, hva de definerte som et vellykket besøk og hva de så på som styrkene til et slikt opplevelsessenter når det kom til elevenes faglige og sosiale utvikling. Samarbeidet mellom lærerne og museumspedagogene var i hovedsak organisatorisk, noe begge parter var fornøyde med, selv om man kan argumentere for at besøket hadde vært mer vellykket med tanke på elevenes læring og opplevelse, dersom samarbeidet hadde blitt utvidet. Når det kom til utstillingen, viste intervjuene at de interaktive modellene, spesielt APE-modellen, vekket størst engasjement hos elevene. Museumspedagogene og lærerne opplevde at det var i disse modellene elevene hadde størst mulighet til å utforske, samarbeide og å utvikle sine kognitive ferdigheter. Da analysen av modellene på opplevelsessenteret viste at utstillingen kun inneholdt én APE-modell, ble det sett på fordeler og ulemper ved å legge til flere slike modeller, ettersom det er disse modellene Humphrey og Gutwill (2016) mener er mest passende for en slik læringsarena.

Nøkkelord: Alternative læringsarenaer, opplevelsessenter, interaktive modeller, APE-modeller, intervju

This thesis explores the topic of alternative learning environments in science education and examines what is required for a successful visit to alternative learning venues such as museums and science centres. The aim of the thesis is to take a closer look at how teachers and museum educators perceive the use of alternative learning environments in teaching, how the collaboration between them functions, and what they consider to constitute a successful visit. To gain insight into the thoughts and opinions of teachers and museum educators, semi-structured, phenomenological interviews were conducted with five teachers and four museum educators. All the teachers had conducted a school visit to the relevant science museum where the museum educators work. Additionally, an analysis of the models in the exhibition at the museum was conducted to gain a deeper understanding of what the students encountered during their visit. The interviews were analysed using analytical frameworks developed by Griffin and Symington (1997) and Humphrey and Gutwill (2016), the latter also forming the basis for the analysis of the models. The conclusion is that the teachers and museum educators had quite similar views on the use of the science museum as an alternative learning environment in science education. They largely agreed on the purpose of the visit, what they define as a successful visit, and what they saw as the strengths of such a museum regarding students´ academic and social development. The collaboration between the teachers and museum educators was primarily organizational, which both parties were satisfied with, although one could argue that the visit would have been more successful in terms of student learning and experience if the collaboration had been expanded. Regarding the exhibition, the interviews showed that the interactive models, especially the APE-model, elicited the greatest engagement among the students. Museum educators and teachers found that these models provided students with the greatest opportunity to explore, collaborate, and develop their cognitive skills. When the analysis of the models at the museum revealed that the exhibition contained only one APE-model, the advantages and disadvantages of adding more such models were considered, as Humphrey and Gutwill (2016) argue that these models are most suitable for such a learning environment.

Key words: alternative learning environments, science museum, interactive models, APE-models, interview