Læreres epistemologiske overbevisninger rundt læringsutbyttet til elever med ADHD, og hvordan de opplever at deres undervisning påvirker inkluderingen av disse elevene i klasserommet

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke læreres erfaringer rundt læringsutbyttet til elever med ADHD, og hvordan de opplever at deres undervisning påvirker inkluderingen av disse elevene i klasserommet. Oppgaven har en empirisk undersøkelse, hvor det har blitt utført en spørreundersøkelse med 20 deltakere, og oppfølgingsintervju med 3 deltakere, der deltakerne er lærere som har erfaring med elever med ADHD og jobber i Innlandet og/eller Akershus. Vår problemstilling er:

Hva er læreres epistemologiske overbevisninger rundt læringsutbyttet til elever med ADHD, og hvordan opplever de at deres undervisning påvirker inkluderingen av disse elevene i klasserommet?

Når man skal jobbe som lærer i den norske skolen vil man mest sannsynlig komme i situasjoner hvor man møter barn med ADHD i løpet av sin arbeidskarriere. Derfor vil det være relevant å forbedre kunnskapen om hvordan man kan tilpasse undervisningen og fremme læringsutbyttet til elever med ADHD.

Resultatene fra studien peker på at de fleste deltakerne forteller at de opplever læringsutbyttet til elevene med ADHD som svært varierende, men at det er noe bedre når elevene med ADHD har undervisning i fysiske og praktisk-estetiske fag. Her kommer det frem at deltakerne forteller at de gjør ulike tiltak for elevene med ADHD, som er med på å fremme læringsutbyttet. Noen tiltak som trekkes frem her er å tillate pauser oftere for elevene med ADHD, bruken av alternative læringsarenaer utenfor skolen, kontinuerlige tilpasninger og viktigheten av å ha forståelse for enkeltindividers behov. Videre, kommer det frem at læreren må være en ressurs for elever med ADHD når det kommer til å opprettholde sosial inkludering i klasserommet. Læreren må hjelpe elevene med ADHD å lære hvordan de kan samhandle med andre jevnaldrende for å bygge gode sosiale relasjoner, blant annet med strategier for konfliktløsning. En annen viktig ressurs som trekkes frem er åpenhet blant foresatte og elevene da dette kan være et nyttig tiltak som kan være med på å opprettholde gode sosiale relasjoner. Deltakerne trekker også frem at de forteller at de setter inn tiltak for å fremme trivsel og et trygt psykososialt miljø slik at de kan sørge for at opplæringen blir inkluderende, og at det er en bevissthet om at elevene med ADHD står i større fare for stigmatisering. Dette understreker behovet for anerkjennelse i skolen og at det er viktig å sørge for forutsigbarhet ovenfor elevene med ADHD.

This master's thesis aims to investigate teachers' experiences of the learning outcomes of pupils with ADHD, and how they experience that their teaching affects the inclusion of these pupils in the classroom. The thesis has an empirical study, where a questionnaire has been conducted on 20 people and follow-up interviews with 3 teachers who have experience with pupils with ADHD and work in Innlandet and/or Akershus. The research question of the project is:

What are teachers' epistemological beliefs about the learning outcomes of pupils with ADHD, and how do they experience that their teaching affects the inclusion of these pupils in the classroom?

When working as a teacher in a Norwegian school, you will most likely come into situations where you meet children with ADHD during your working career. Therefore, it will be relevant to prepare the knowledge of how to adapt teaching and improve the learning outcomes of pupils with ADHD.

The results of the study indicate that most participants experience that the learning outcomes of pupils with ADHD are very variable, but that it is somewhat better when pupils with ADHD are taught physical and practical-aesthetic subjects. Here it appears that the participants take various measures for pupils with ADHD that help to improve learning outcomes. Some measures highlighted here are allowing more frequent breaks for pupil with ADHD, the use of alternative learning arenas outside of school, continuous adaptations and the importance of understanding individual needs. Furthermore, it emerges that the teacher must be a resource for pupils with ADHD when it comes to maintaining social inclusion in the classroom. The teacher must help pupils with ADHD learn how to interact with other peers to build good social relationships, including conflict resolution. Another important resource highlighted is openness between parents and pupils as this can be a useful measure that can help to maintain good social relationships. Participants also highlighted for implementing measures to promote well-being and a safe psychosocial environment so that they can ensure that education is inclusive, as well as an awareness of the risk that pupils with ADHD are at greater risk of stigmatization. This emphasizes the need for recognition in schools and for predictability to be shown towards pupils with ADHD.