Bærekraft i praksis i oppdrettsbransjens leverandørkjede

Abstract

Bærekraft har fått økende betydning i næringslivet, men mye av forskningen har hatt fokus på store selskaper. Det er behov for mer kunnskap om hvordan små og mellomstore bedrifter (SMB) arbeider med bærekraft i praksis – særlig i bransjer med miljømessige utfordringer og strenge rammebetingelser. Denne studien undersøker hvordan SMB i oppdrettsnæringens leverandørkjede forholder seg til bærekraft. Problemstillingen er:

Hvordan arbeider små og mellomstore virksomheter i oppdrettsbransjens leverandørkjede med bærekraft i praksis, og hvilke faktorer påvirker dette arbeidet?

Studien bygger på en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer av elleve respondenter fra ti ulike virksomheter i oppdrettsbransjens leverandørkjede. Analysen er inspirert av institusjonell teori og rammeverket til Correia et al. (2024), som deler bærekraftsarbeid inn i fire nivåer: styring, produkt- og prosessnivå, kunde- og leverandørledelse, og andre interessenter.

Funnene viser at bærekraft i stor grad praktiseres selektivt og pragmatisk. Miljømessig bærekraft er det området som er mest utviklet, særlig på produkt- og prosessnivå, hvor tiltak som energieffektivisering, produktlevetid og ressurshåndtering er godt integrert i driften. Økonomisk bærekraft fungerer både som en drivkraft og begrensning, og tiltak iverksettes i hovedsak når de vurderes som lønnsomme. Sosial bærekraft er minst utviklet og sjelden systematisert. Kundekrav og forventet regulering er sentrale drivere, men enkelte virksomheter viser også proaktivt engasjement og verdibaserte initiativer.

Studien bekrefter flere sentrale trekk ved institusjonell teori, særlig betydningen av tvingende og normativ isomorfisme. Samtidig nyanseres dette gjennom funn som peker på at enkelte SMB-er arbeider mer strategisk og framoverskuende enn tidligere antatt. Studien har både teoretiske og praktiske implikasjoner og peker på forslag for videre forskning med bredere utvalg og operativt perspektiv.

Sustainability has gained increasing importance in the business world, yet much of the existing research has focused on large corporations. There is a need for more knowledge about small and medium-sized enterprises (SMEs) and how they work with sustainability practices, particularly in industries facing environmental challenges and strict regulatory conditions. This study explores how SMEs within the aquaculture supply chain approach sustainability. The research question is:

How do small and medium-sized enterprises in the aquaculture supply chain work with sustainability practices, and what factors influence this work?

This study adopts a qualitative approach, based on semi-structured interviews with eleven respondents from ten different companies within the aquaculture supply chain. The analysis is inspired by institutional theory and the framework developed by Correia et al. (2024), which categorizes sustainability efforts into four levels: governance, product and process level, customer and supplier management, and stakeholder focus.

The findings reveal that sustainability practices are largely selective and pragmatic. Environmental sustainability is the most developed dimension, particularly at the product and process level, where initiatives such as energy efficiency, product lifespan, and resource management are well integrated into operations. Economic sustainability acts both as a driver and a constraint, with initiatives primarily undertaken when they are deemed profitable. Social sustainability is the least developed dimension and is rarely systematized. Customer requirements and anticipated regulations are key drivers, although some companies demonstrate proactive engagement and value-based initiatives.

The study confirms several key aspects of institutional theory, particularly the importance of coercive and normative isomorphism. Simultaneously, it refines this perspective by emphasizing that some SMEs engage in more strategic and forward-looking sustainability work than previously anticipated. The study offers both theoretical and practical implications and suggests directions for future research, including broader sampling and a more operational perspective.