Barnas møte med heilskapleg seksualitetsundervising i naturfag: Ei samanlikning av læreplanar frå Noreg, Sverige og Namibia

Abstract

I denne masteroppgåva har eg sett på den heilskaplege seksualitetsundervisinga i læreplanane for barneskulen i Noreg, Sverige og Namibia ved å bruke UNESCO et al. (2018) si rettleiing for god og heilskapleg seksualitetsundervising som analytisk rammeverk. I tillegg har eg hatt eit ekstra blikk mot naturfaget si rolle i heilskapleg seksualitetsundervising, og om faget tek omsyn til den type læringsprogresjon som rettleiinga anbefaler. Metoden som vært nytta er kvalitativ innhaldsanalyse. Der resultata frå analysen blir vist både kvalitativt og kvantitativt i form av tekst, tabellar og figurar.

Resultata viser at dei tre læreplanane er heilskaplege innan seksualitetsundervisinga, men at det varierer kor mykje dei ulike læreplanane vektlegg dei ulike temaa som rettleiinga anbefaler. Naturfag har hatt ei spesiell rolle i seksualitetsundervisinga opp i gjennom historia, og er fortsett det faget som dominerer undervisinga ute i skulane. Overraskande nok er det samfunnsfaget som dominerer seksualitetsundervisinga både i den norske og den svenske læreplanen om ein ser på mengda kompetansemål og spreiing innan ulike tema. Medan i den namibiske læreplanen er det naturfaget som dominerer. Likskapen mellom dei tre læreplanane er at naturfaget har ei tydeleg overvekt av dei biologiske aspekta for seksualitetsundervisinga, noko som ikkje er eit overraskande resultat. Det norske og det namibiske naturfaget er begge heilskaplege innan seksualitetsundervisinga, og har ei spreiing innan temaa frå rettleiinga til UNESCO et al. (2018). Det svenske naturfaget derimot har nokre manglar når det gjeld tema, og blir dermed ikkje heilskapleg.

In this master’s thesis, I have examined comprehensive sexuality education in the primary school curricula of Norway, Sweden, and Namibia, using the guidance provided by UNESCO et al. (2018) for comprehensive sexuality education as an analytical framework. In addition, I have taken a closer look at the role of science education in comprehensive sexuality education, and whether the subject aligns with the type of learning progression recommended by the guidance. The method used is qualitative content analysis, with results presented both qualitatively and quantitatively in the form of text, tables, and figures.

The results show that all three curricula are comprehensive in their approach to sexuality education, but they vary in how much emphasis they place on the different themes recommended by the guidance. Science has played a particular role in sexuality education throughout history and continues to be the dominant subject for this teaching in schools. Surprisingly, social studies is the dominant subject for sexuality education in both the Norwegian and Swedish curricula, when looking at the number of competences aims and their distribution across different themes. In the Namibian curriculum, however, science is the dominant subject. A similarity between the three curricula is that science has a clear emphasis on the biological aspects of sexuality education, which is not a surprising finding. The Norwegian and Namibian science curricula are both comprehensive in their approach to sexuality education and show coverage across the themes from the UNESCO et al. (2018) guidance. The Swedish science curriculum, on the other hand, has some gaps in terms of themes and is therefore not considered comprehensive.