Elevers engasjement i arbeid med problemløsning i matematikk

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å beskrive hva som kjennetegner 9. trinn elevers engasjement i arbeid med problemløsning. Gjennom å undersøke elevers engasjement i arbeid med problemløsning, ønsker denne oppgaven å bidra til å belyse hvordan problemløsning kan påvirke engasjement blant elever og hva slags engasjement elever har for problemløsning. Problemløsning har fått en sentral plass i den norske læreplanen gjennom innføringen av LK20. Selv om læreplanen legger vekt på problemløsning, viser den siste PISA undersøkelsen at norske elever skårer dårligere nå enn de har gjort tidligere (Pettersen & Jensen, 2024, s. 9). Schoenfeld (2016) legger vekt på hvordan problemløsning er en kognitivt krevende prosess som krever engasjement og utholdenhet. For å kunne belyse hvordan elevers engasjement arter seg i og for problemløsning har jeg i denne oppgaven valgt å gjennomføre en kvalitativ studie. Studien baserer seg på observasjon av elever som arbeider med problemløsning i grupper, med et påfølgende intervju med et utvalg elever. I studien er det tatt i bruk Fredricks et al. (2004) sin modell for engasjement som grunnlag for kartlegging av engasjement. Gjennom studien kommer det fram hvordan elevers engasjement for problemløsning er varierende. Gjennom modellen til Fredricks et al. (2004) viser studien hvordan elever engasjement henger sammen med den kognitive investeringen og også prestasjonen til gruppene. Studien viser med dette til hvorfor det er avgjørende å skape engasjement for problemløsning dersom elever skal føle mestring og dermed blir mer engasjert for faget.

Students engagement in working with problem solving in mathematics The purpose of this thesis has been to describe the characteristics of 9th grade students’ engagement in problem-solving tasks. By examining students’ engagement in problem-solving, this thesis aims to shed light on how problem-solving can influence student engagement and what types of engagement students display during such tasks. Problem-solving has gained a central place in the Norwegian curriculum through the implementation of LK20. Although the curriculum emphasizes problem-solving, the latest PISA survey shows that Norwegian students are now scoring lower than they have in the past (Pettersen & Jensen, 2024, p. 9). Schoenfeld (2016) highlights how problem-solving is a cognitively demanding process that requires engagement and perseverance. To examine how students’ engagement manifests in and toward problem-solving, this thesis is based on a qualitative study consisting of observations of students working in groups on problem-solving tasks, followed by an interview with selected students. The study applies Fredricks et al.’s (2004) model of engagement as a framework for identifying different aspects of engagement. The findings reveal that students’ engagement in problem-solving varies. Through Fredricks et al.’s (2004) model, the study shows how students’ engagement is connected to their cognitive investment as well as the group’s performance. The study thus highlights the importance of fostering engagement in problem-solving if students are to experience a sense of mastery and develop greater engagement in the subject.