Effekt av 12 uker digital styrketrening på maksimal muskelstyrke hos ferdigbehandlede kreftpasienter, sammenlignet med stedlig gruppebasert styrketrening

Abstract

Tittel: Effekt av 12 uker digital styrketrening på maksimal muskelstyrke hos ferdigbehandlede kreftpasienter, sammenlignet med stedlig gruppebasert styrketrening Problemstilling: Studiens hensikt er å undersøke om digital hjemmebasert styrketrening gir like god effekt som gruppebasert trening med fysisk oppmøte, når det gjelder maksimal muskelstyrke i beina og balanse hos kreftpasienter etter avsluttet behandling. Design og metode: Dette masterprosjektet, er en delstudie av et større forskningsprosjekt ( REACT) med «non-inferiority trial» studiedesign, og inkluderte 44 ferdigbehandlede kreftpasienter. Datainnsamling i REACT prosjektet vil foregå i to runder fordelt på to år, og data i denne masteroppgaven inkluderer data kun fra runde 1. Deltakerne ble randomisert til enten hjemmebasert digital eller stedlig styrketrening over en periode på 12 uker. Muskelstyrke ble målt med 1RM i benpress (Keiser), og balanse ble målt med Bergs balanse test (BBS). Det ble brukt lineære blandede modeller med log-transformasjon for å analysere endringer. Resultater: Det var ingen forskjeller mellom gruppene i hverken muskelstyrke eller BBS ved baseline, og begge gruppene hadde god tilslutning til trening med henholdsvis 79% og 69% i digital og stedlig gruppe. Begge grupper økte signifikant i både muskelstyrke (~9,3 %) og balanse (digital: +3,96 %, stedlig: +5,01 %) i løpet av intervensjonsperioden, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i effekt. Konklusjon: Resultatene fra denne studien indikerer at digital styrketrening kan være likeverdig med stedlig trening, men ingen konklusjon kan trekkes før datasettet inkluderer deltakere også fra runde 2.

Title: Effect of 12 Weeks of Digital Strength Training on Maximal Muscle Strength in Cancer Survivors: A Comparison with In-Person Group-Based Training Research Question: The aim of this study is to investigate whether digital home-based strength training provides similar effects as in-person group-based training in terms of maximal lower-limb muscle strength and balance in cancer survivors after completed treatment. Design and Methods: This master’s project is a sub-study of a larger research project (REACT), designed as a non-inferiority trial, and included 44 cancer survivors who had completed treatment. Data collection in the REACT project will take place in two rounds over two years; this thesis includes data only from the first round. Participants were randomized to either home-based digital or in-person group-based strength training for a period of 12 weeks. Muscle strength was measured using 1RM in leg press (Keiser), and balance was assessed with the Berg Balance Scale (BBS). Linear mixed models with log transformation were used to analyze changes over time. Results: There were no differences between groups at baseline in either muscle strength or BBS scores. Both groups showed good adherence to the training, with 79% and 69% attendance in the digital and in-person groups, respectively. Both groups had significant improvements in muscle strength (~9.3%) and balance (digital: +3.96%, in-person: +5.01%) during the intervention period. However, there were no significant between-group differences in effect. Conclusion: The results of this study suggest that digital strength training may be equivalent to in-person training. However, no definitive conclusions can be drawn until data from the second round of participants is included.