Hva er sammenhengen mellom digital modenhet og regnskapskvalitet? En kvantitativ studie av regnskapsbransjen i Norge

Abstract

Regnskapsbransjen har over de siste tiårene opplevd store endringer på grunn av digitalisering og går dermed i en retning med større bruk av digitale verktøy og ny teknologi. I forbindelse med den digitale utviklingen i samfunnet generelt, er digital modenhet et begrep som har fått stadig større oppmerksomhet, hvor det for en virksomhet handler om å ha en helhetlig tilnærming til den digitale transformasjonen. Ettersom ny digital teknologi også har innvirkning på regnskapsinformasjon, kan det slå ut på de regnskapstjenestene som regnskapsbedrifter leverer til kundene sine, særlig med hensyn til regnskapskvaliteten.

Studien vår ser nærmere på hva som er sammenhengen mellom den digitale modenheten i regnskapsbransjen i Norge og regnskapskvaliteten hos bransjens kunder gjennom en kvantitativ tilnærming basert på bransjens perspektiv og vurdering. Studien er basert på en anonym spørreskjemaundersøkelse sendt ut til medlemsbedrifter i bransjeorganisasjonen Regnskap Norge. På grunnlag av data fra 253 respondenter, har vi gjennomført en multippel regresjonsanalyse i SPSS for å finne ut hvilke dimensjoner ved den digitale modenheten som har en påvirkning på regnskapsinformasjonen i kundenes regnskaper. Vi har undersøkt om det er slik at økt digital modenhet i regnskapsbransjen gir økt regnskapskvalitet.

Av forskningsmodellens fire hypoteser, basert på dimensjonene i den digitale modenhetsmodellen til Gill og VanBoskirk (2016), fremstår dimensjonene organisasjon og innsikt med en signifikant betydning for regnskapskvaliteten, mens dimensjonene kultur og teknologi ser ut til å ikke ha betydning i denne sammenhengen. Studien viser at digital modenhet generelt sett har en svak positiv påvirkning på regnskapskvalitet og at de fire nevnte dimensjonene samlet sett forklarer ca. 24 % av variasjonen.

Studien har implikasjoner både for teori og praksis, blant annet gjennom at den gir en indikasjon på hva regnskapsbransjen bør prioritere for å levere økt regnskapskvalitet til kundene, særlig med tanke på teknologidimensjonens rolle. Samtidig aktualiserer studien debatten omkring digitale modenhetsmodellers nytteverdi og teorifundament, særlig for små og mellomstore virksomheter (SMB). Videre forskning på tematikken har derfor mulighet til å bruke andre dimensjoner for digital modenhet, bruke en digital modenhetsmodell enda mer tilpasset SMB og regnskapsbransjen, og gjennomføre tilsvarende studier på grunnlag av en annen tilnærming til regnskapskvalitet.

The accounting sector has experienced major changes over the past decades due to digitalization and is thus moving in a direction with greater use of digital tools and new technology. In connection with the digital development in society in general, digital maturity is a concept that has received increased attention and signifies a holistic approach of a business to digital transformation. As new digital technology also has an impact on accounting information, it can affect the accounting services that accounting firms deliver to their clients, especially regarding accounting quality.

Our study takes a closer look at the connection between the digital maturity of the accounting sector in Norway and the accounting quality of the sector's customers through a quantitative approach based on the sector's perspective and assessment. The study is based on an anonymous survey sent to member companies of the sector organization Regnskap Norge. On the basis of data from 253 respondents, we conducted a multiple regression analysis in SPSS to find out which dimensions of digital maturity have an impact on the accounting information in the customers' accounts. We have investigated whether increased digital maturity in the accounting sector leads to increased accounting quality.

Of the research model's four hypotheses, based on the dimensions of the digital maturity model of Gill and VanBoskirk (2016), the dimensions “Organization” and “Insight” have a significant impact on accounting quality, while the dimensions “Culture” and “Technology” have no significance in this context. The study shows that digital maturity has a weak positive impact on accounting quality and that the four dimensions together explain approximately 24% of the variation.

The study has implications for both theory and practice, including an indication of what the accounting sector should prioritize in order to deliver increased accounting quality to clients, especially regarding the role of the technology dimension. At the same time, the study actualizes the debate about the usefulness and theoretical foundation of digital maturity models, especially for small and medium-sized enterprises (SMEs). Further research on the topic therefore could use other dimensions of digital maturity, use a digital maturity model that is even better adapted to SMEs and the accounting sector, and conduct similar studies based on a different approach to accounting quality.