Ser du meg som den jeg er? En studie av overgangen mellom barnehage og skole for barn med atferdsvansker i overgangen mellom barnehage og skole.

Abstract

Denne masteroppgaven er bygd opp på grunnlag av en dyp og ekte interesse når det kommer til barn med atferdsvansker og handler om hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole bør legges til rette for og gjennomføres når det komme til overgang for barn fra barnehage til skole. Målet med dette forskningsprosjektet er å kunne finne ut av og eventuelt avdekke hvordan det arbeides mellom barnehage og skole for å sikre at barn med atferdsvansker får en så god start i skolen som mulig og at det legges til rette for det enkelte barns behov også når det skal videre inn i skoleløpet. Som et ledd i dette arbeidet har jeg måttet arbeide grundig og systematisk når det kommer til innhenting av teori og jeg har hele tiden måtte være svært bevisst når det kommer til egen tenkemåte og forutinntatthet for å sikre at oppgaven ikke blir en oppskrift over hvordan jeg selv mener ting bør fungere, men heller løfte frem et hvordan virkeligheten i skolen kan være og hva forskere og teoretikere mener det burde være.

Hermeneutikken er ett av mange perspektiver som belyser viktigheten av å undersøke egen tenkemåte og forutinntatthet i forskning og annen virksomhet som er rettet mot å forstå en tekst, et fenomen, andre mennesker, strukturer i ulike systemer og i samfunnet som sådan, og andre gjenstandsfelt (Grimsgaard, 2020). I denne oppgaven er basert på en hermeneutisk tilnærming.

I den empiriske undersøkelsen har jeg anvendt metodetriangulering. Når man anvender metodetriangulering betyr dette i praksis at man benytter seg av flere ulike metoder for å belyse temaet som undersøkes (Grønmo, sitert av Røykenes, 2008, s. 224). Det som skal studeres sees på fra ulike synsvinkler og synspunkter og forskeren får muligheten til å en bredere forståelse av hva det er som det forskes på (Røykenes, 2008, s. 224). I mitt tilfelle vil dette si at denne undersøkelsen bygger på (1) egne erfaringer som er systematisert i form av feltnotater, (2) spørreskjemaundersøkelse med et lite utvalg informanter det ikke kan generaliseres fra, men som gir litt informasjon om temaet, (3) samt digitale samtaler med en av Nordens fremste eksperter på dette temaet: professor Stig Broström.

Studiens funn er for det første at det på mange måter jobbes aktivt med overgangen mellom barnehage og skole. Overgangsmøter virker til å være vanlig praksis hos mange, men det er fortsatt uklart eksakt hvilken informasjon disse møtene inneholder. Det vi vet er at disse møtene ansees som nyttige for skolen og at skolen ser på informasjon vedrørende enkeltbarn som viktig, spesielt når det kommer til barn med spesielle behov slik som barn med utagerende atferd. Allikevel virker det tilsynelatende til å finnes noen mangler knyttet til samarbeidet mellom barnehage og skole. Det tverrfaglige samarbeidet blir sett på som mindre viktig og det virker til at både pedagoger i barnehagen og lærere i skolen har liten kunnskap om hverandres institusjon. Et bedre tverrfaglig samarbeid og en bredere forståelse ovenfor hverandres fagfelt kan tenkes å bli både viktig og sentralt om man skal kunne klare å sikre gode og trygge overganger for barna. Spørsmålet som reiser seg nå er om arbeidspresset i skolen og barnehagen er for høyt og at det derfor ikke finnes tid nok til å reflektere sammen i faglig forum eller om institusjonene er så ulike at det ikke blir sett på som relevant å etablere slike samarbeid. Dette blir spørsmål som en kan løfte opp ved en eventuelt annen anledning, men som får nå bare ligger og ulmer.

This master’s thesis is built on the basis of a deep and genuine interest when it comes to children with behavior difficulties and is about how the cooperation between kindergarten and school should be facilitated and implemented when it comes to the transition for children from kindergarten to school. The goal of this research project is to be able to find out and possibly uncover how the kindergarten and school work to ensure that the children with behavior difficulties get as good a start in school as possible and that the individual child’s needs are also accommodated when they are about to continue into school. As a part of this work, I have had to work thoroughly and systematically when it comes to obtaining theory and I have always had to be very conscious when it comes to my own way of thinking and biases to ensure that the thesis does not become a recipe for how I think things should work, but rather highlight how the reality in school can be and what researchers and theorists think it should be.

Hermeneutics is one of many perspectives that highlight the importance of examining one’s own way of thinking and biases in research and other activities aimed at understanding a text, a phenomenon, other people, structures in various systems and in society as such, and other subject areas (Grimsgaard, 2020). This thesis is based on a hermeneutic approach.

In the empirical study, I have used method triangulation. When one uses method triangulation, this means in practice that one uses several different methods to illuminate the topic being investigated (Grønmo, cited by Røykenes, 2008, p. 224). What is to be studied is viewed from different perspectives and points of view and the researcher is given the opportunity to gain a broader understanding of what is being researched (Røykenes, 2008, p. 224). In my case, this means that this study is based on (1) my own experiences that are systematized in the form of field notes, (2) a questionnaire survey with a small sample of information from which generalizations can not be made, but which provides some information about the topic, (3) as well as digital conversations with one of the Nordic countries’ foremost expert on this topic: Professor Stig Broström.

The study’s findings are, firstly, that in many ways the transition between kindergarten and school is actively being worked on. Transition meetings seem to be common practice for many, but it is still unclear exactly what information these meetings provide. What we do know is that these meetings are considered useful for the school and that the school also sees the information regarding individual children as important, especially when it comes to children with special needs such as behavioral difficulties. However, there seem to be some shortcomings related to the cooperation between kindergarten and school. Interdisciplinary cooperation is seen as less important and it seems that both educators in kindergarten and teachers in school have little knowledge of each other’s institutions. Better interdisciplinary cooperation and a broader understanding of each other’s fields of expertise can be thought to be both important and central if one is to be able to ensure good and safe transitions for the children. The question that now arise is whether the work pressure in schools and kindergartens is too high and that there is therefore not enough time to reflect together in a professional forum or whether the institutions are so different that it is not seen as relevant to establish such collaborations. These are questions that can be raised at another opportunity, but which can now only lie dormant.