«Shipyard og safineyard» Hvordan transspråking utfolder seg i superdiverse klasserom

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker hvordan transspråkingspedagogikk kan anvendes i superdiverse klasserom på 2.-, 5.- og 7.-trinn på en skole i Oslo. Studien er forankret i et kvalitativt forskningsdesign med autoetnografisk og aksjonsforskende tilnærming, og tar utgangspunkt i min egen praksis som lærer ved en skole der tett opp mot hele elevgruppen er flerspråklige. I studien undersøker jeg hvilke muligheter som oppstår når elever får bruke hele sitt språklige repertoar i møte med skolefag, og hvordan transspråking som pedagogisk grep kan påvirke undervisning, relasjoner, elevdeltakelse og identitet.

Gjennom blant annet observasjoner fra undervisningen og av dialoger mellom elever (samt det som ikke blir sagt) og språkportretter forsøker jeg å belyse om, og eventuelt hvordan, transspråking kan fungere som en ressurs i en norsk skolekontekst i superdiverse klasserom. Teorigrunnlaget er stort og belyser alle aspektene rundt transspråking og det som følger, med særlig inspirasjon fra Garcia og Wei (2019) syn på transspråking, Canagarajahs (2013) sin forståelse av transspråklig literacy, der språk ses som fleksible og sammenvevde ressurser for meningsskaping. I analysen presenterer jeg konkrete eksempler på hvordan transspråking har utfoldet seg i klasserommet, og knytter disse tett opp mot det teoretiske rammeverket.

Oppgaven retter et kritisk og utforskende blikk på hvilken plass flerspråklighet bør ha og har i klasserommet i dag, og hvilke didaktiske implikasjoner det kan ha å åpne for en mer flerspråklig undervisningspraksis. Gjennom studien reises spørsmål om transspråking er en realistisk, relevant og inkluderende tilnærming i møte med det elevmangfoldet vi har – og om det kan bidra til å utvide forståelsen av hva det vil si å lære og uttrykke seg i et superdiverst klasserom.

Abstract This master's thesis explores how translanguaging pedagogy can be applied in superdiverse classrooms at the 2nd, 5th, and 7th grade levels at a primary school in Oslo. The study is grounded in a qualitative research design with an autoethnographic and action research approach, based on my own practice as a teacher at a school where nearly the entire student population is multilingual. The thesis investigates what opportunities arise when students are allowed to use their full linguistic repertoire in academic contexts, and how translanguaging as a pedagogical strategy can influence teaching, relationships, student participation, and identity.

Using classroom observations, student language portraits, and both verbal and non-verbal student interactions, I examine whether, and how, translanguaging can function as a resource in a Norwegian school context characterized by superdiversity. The theoretical foundation is broad and addresses multiple dimensions of translanguaging, with particular inspiration from García and Wei’s (2019) view of translanguaging, and Canagarajah’s (2013) concept of translanguaging literacy, which sees language as flexible and interwoven resources for meaning making. In the analysis, I present concrete examples of how translanguaging unfolded in the classroom and link these closely to the theoretical framework.

The thesis takes a critical and exploratory look at the current and potential place of multilingualism in today’s classrooms and discusses the didactic implications of opening up to a more multilingual teaching practice. The study raises questions about whether translanguaging is a realistic, relevant, and inclusive approach in meeting the diversity of today’s students—and whether it can help broaden our understanding of what it means to learn and express oneself in a superdiverse classroom.