• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education heltid M2TOH
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education heltid M2TOH
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kunnskap på tvers - når rutiner møter praksis

Grina, Ragnhild Fægri; Larmerud, Anette
Master thesis
Thumbnail
View/Open
no.inn:inspera:353315770:185509371.pdf (2.226Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/3203660
Date
2025
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education heltid M2TOH [249]
Abstract
Overganger er en naturlig del av livet og innebærer både muligheter og utfordringer. For barn er overgangen fra barnehage til skole en av de første store overgangene, og den har stor betydning for deres videre læring, utvikling og trivsel. Dette skiftet markerer ikke bare et nytt fysisk miljø, men også et møte med nye forventninger, relasjoner og læringskulturer. I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan profesjonsfellesskap i barnehage og skole tolker og praktiserer overgangsarbeidet, og hvilke forhold som påvirker praktiseringen av lokale og nasjonale retningslinjer.

Problemstillingen vår er: Hvordan tolker og praktiserer profesjonsfellesskapene i barnehage og skole de lokale og nasjonale retningslinjene for overgangen barnehage-skole, og hvilke faktorer påvirker denne tolkningen og praktiseringen?

Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervju og observasjon som metode. Datamaterialet er hentet fra en kommune der det foregår systematisk arbeid med overgang barnehage–skole. Funnene våre drøftes i lys av teori om organisasjonslæring, kunnskapssyn, sosiokulturell- og kontinuitets teori, samt Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell.

Analysen viser at samarbeid om overgangen ofte er preget av personavhengighet, varierende grad av systematisering og ulike forståelser av hva som er relevant kunnskap. Relasjoner mellom profesjonsutøvere fremstår som avgjørende for kvaliteten i overgangsarbeidet, og det finnes et spenn mellom strukturelle krav og behovet for fleksibilitet og profesjonelt skjønn. Barnehagens erfaringsbaserte kunnskap oppleves ikke alltid som relevant i skolen, noe som kan skape brudd i barnets opplevelse av kontinuitet. Videre avdekkes det at barnets stemme ofte tones ned, og at kjønnsperspektivet i liten grad er tematisert i overgangspraksisen.

Oppgaven løfter frem behovet for å utvikle tolkningsfellesskap og lærende organisasjoner som kan legge til rette for mer helhetlige, inkluderende og fleksible overganger, der barnets erfaringer og perspektiver får en tydeligere plass.
 
Transitions are a natural part of life and entail both opportunities and challenges. For children, the transition from kindergarten to school is one of the first major transitions, with significant impact on their further learning, development, and well-being. This shift marks not only a new physical environment but also an encounter with new expectations, relationships, and learning cultures.

In this master's thesis, we explore how professional communities in kindergarten and school interpret and practice the transition work, and which factors influence the way local and national guidelines are understood and put into practice. Our research question is: How do professional communities in kindergarten and school interpret and practice the local and national guidelines for the transition from kindergarten to school, and what factors influence this interpretation and practice?

The study is based on a qualitative research design, using focus group interviews and observation as methods. The data was collected from a municipality where systematic work on the kindergarten–school transition is taking place. Our findings are analysed using theories of organizational learning, epistemological perspectives, and sociocultural and relational pedagogy as analytical frameworks. The analysis reveals that collaboration in transition practices is often characterized by personal initiative, varying degrees of systematization, and differing understandings of what constitutes relevant knowledge. Relationships between professionals appear to be crucial for the quality of the transition work, and a tension emerges between structural requirements and the need for flexibility and professional judgment. The experiential knowledge from kindergarten is not always perceived as relevant in school, which may lead to a break in the child's experience of continuity. Furthermore, the child’s voice is often downplayed, and the gender perspective is rarely addressed in transition practices.

This thesis highlights the need to develop interpretive communities and learning organizations that can facilitate more holistic, inclusive, and flexible transitions, where the child’s experiences and perspectives are given greater prominence.
 
Publisher
Inland Norway University

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit