Mestringsstrategier hos jenter med ADHD

Abstract

Sammendrag ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en av de mest utbredte nevrobiologiske tilstandene (Quinn, 2008, s. 419), og i dag vet vi at diagnosen gjelder kvinner i like stor grad som menn (Holthe, 2017, s. 4). Vanlige symptomer på ADHD er konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Komorbide vansker som angst og depresjon er også hyppig forekommende i ADHD (Forskning.no, 2024). Forskning viser at jenter og gutter opplever like mange symptomer på ADHD, men at disse er vanskeligere å oppdage hos jenter (Holthe, 2017, s. 6). Den uoppmerksomme typen ADHD er den mest utbredte blant begge kjønn, men forekomsten er hyppigere hos jenter (Kopp & Gillberg, 2022). Tidligere forskning på ADHD har i stor grad fokusert på gutter, men fordi jenter viser et annet symptombilde, er det viktig å rette større søkelys mot de (Kopp & Gillberg, 2022). Denne oppgaven retter seg mot jenter og ADHD. På bakgrunn av at tidligere forskning baserer seg på studier av gutter, vil det i deler av oppgaven bli referert til forskning på elever fra begge kjønn. Derfor er noen av teoriene og modellene som blir presentert i teoridelen, basert på ADHD hos begge kjønn. Oppgaven tar for seg ulike mestringsstrategier som jenter benytter seg av i skolesammenheng, faglig og sosialt. Hensikten er å undersøke hvilke utfordringer jenter med ADHD møter i skolen. I tillegg vil oppgaven belyse hvordan skolen kan tilrettelegge for disse jentene, ved å identifisere og diskutere effektive tilretteleggingsstrategier som kan fremme jentenes faglige og sosiale utvikling. Oppgaven baserer seg på en kvalitativ undersøkelse med intervjuer av tre jenter med ADHD, hvor en fenomenologisk, og hermeneutisk tilnærming er benyttet. Gjennom analysen av dybdeintervjuene, har jeg prøvd å få innsikt i hvilke læringsstrategier og sosiale utfordringer jentene innehar. I tillegg ønsket jeg å få en innsikt i hvilke tiltak som er gjort i skolens regi, for å tilrettelegge for disse jentene. De sentrale funnene i oppgaven, slik jeg tolker det, avdekker at jentene i liten grad utviklet hensiktsmessige læringsstrategier på barnetrinnet, noe som indikerer et behov for at skolen introduserer og trener på smarte læringsmetoder tidligere. Funnene viser at både faglige og sosiale utfordringer kan forstås i lys av eksekutive funksjonsvansker, noe som understreker behovet for økt fokus på øving i disse ferdighetene. Et gjennomgående tema er opplevelsen av stress som fører til et indre kaos hos samtlige informanter. Tendensen til et «utsettelsesvanvidd» fremstår også som en betydelig utfordring. Sosialt sett opplever jentene en følelse av annerledeshet, til tross for et ønske om inkludering, og forskningen understreker relasjonens avgjørende rolle, både i samspillet mellom lærer og elev, samt elevene imellom – for deres trivsel og mestring. Basert på disse funnene argumenterer oppgaven for viktigheten av en tidlig og målrettet innsats for jenter med ADHD i skolen. Det er essensielt at skolen fokuserer på systematisk øving av eksekutive funksjoner gjennom metoder som innlemmes i den daglige undervisningen. Dette inkluderer opplæring i planlegging og organisering, samt strategier for å håndtere «utsettelsesvanvidd». Videre understrekes betydningen av å skape trygge og inkluderende læringsmiljøer, hvor gode relasjoner prioriteres mellom lærer og elev, samt elevene imellom. Økt bevissthet og kunnskap hos lærere om de spesifikke utfordringene jenter med ADHD kan møte, samt strategier for å redusere stress og fremme mestring, er også avgjørende for å tilrettelegge bedre for denne elevgruppen. En økt forståelse av jentenes unike erfaringer med ADHD vil være avgjørende for å sikre likeverdig opplæringsmulighet og inkluderende skolemiljø.

Abstract ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) is one of the most widespread neurobiological conditions (Quinn, 2008, p. 419), and today we know that the diagnosis applies to women to an equal extent as to men (Holthe, 2017, p. 4). Common symptoms of ADHD are concentration difficulties and hyperactivity. Comorbid problems such as anxiety and depression are also frequently found in ADHD (Forskning.no, 2024). Research shows that girls and boys experience the same number of symptoms of ADHD, but that these are more difficult to detect in girls (Holthe, 2017, p. 6). The inattentive type of ADHD is the most widespread among both sexes, but the incidence is more frequent in girls (Kopp & Gillberg, 2022). Previous research on ADHD has largely focused on boys, but because girls show a different symptom picture, it is important to focus more attention on them (Kopp & Gillberg, 2022). This thesis focuses on girls and ADHD. Based on previous research based on studies of boys, parts of the thesis will refer to research on students from both genders. Therefore, some of the theories and models presented in the theory section are based on ADHD in both genders. The thesis addresses various coping strategies that girls use in a school context, academically and socially. The purpose is to investigate the challenges that girls with ADHD face in school. In addition, the thesis will shed light on how schools can be adapted for these girls, by promoting identification strategies and discussing academically effective adaption/facilitation of the girls’ academic and social development. The thesis is based on a qualitative study with interviews of three girls with ADHD, where a phenomenological and hermeneutic approach is used. Through the analysis of the in-depth interviews, I have tried to gain insight into which measures have been taken by the school to facilitate these girls. The central findings in the thesis reveal that the girls have not developed appropriate learning strategies to a small extent in primary school, which indicates a need for the school to introduce and train in smart learning methods earlier. The findings show that both academic and social challenges can be understood in light of executive function difficulties, which emphasizes the need for increased focus on practising these skills. A common theme is the experience of stress that leads to inner chaos in all informants. The tendency to a “procrastination frenzy” also appears as a significant challenge. Socially, the girls experience a sense of difference, despite a desire for inclusion, and the research emphasizes the crucial role of relationships, both in the interaction between teacher and student, as well as among students – for their well-being and coping. Based on these findings, the thesis argues for the importance of early and targeted efforts for girls with ADHD in school. It is essential that schools focus on systematic training of executive functions through methods that are integrated into daily teaching. This includes training in planning, organization and self-regulation, as well as strategies for dealing with procrastination behaviour. Furthermore, the importance of creating safe and inclusive learning environments is emphasized, where good relationships are prioritized between teacher and student, as well as among students. Increased awareness and knowledge among teachers about the specific challenges girls with ADHD may face, as well as strategies to reduce stress and promote coping, are also crucial to better facilitate this group of students. An increased understanding of girls’ unique experience with ADHD will be crucial to ensure equal education opportunities and an inclusive school environment.