Bærekraftsperspektivet i utdannings- og karrierevalg

Abstract

Videregående elever står overfor flere valg når det gjelder deres utdanning, karriere og livsstil. Samtidig lever vi i en tid der klimaendringer er reelle, de naturlige ressursene er truet, og vi er avhengig av en ny balanse for å ivareta en bærekraftig utvikling. FNs bærekraftsmål signaliserer at det er et gap mellom naturen og dagens sosiale, industrielle og økonomiske aktivitet. Det er vesentlig at det grønne skiftet blir prioritert i verdens samfunn og økonomier. Politiske føringer i Norge er tydelige på at vi har komplekse utfordringer i møte med klima og miljø, derav har vi behov for kompetansekrav og kunnskap, blant annet gjennom økt karriereveieldning. Utdanningssektoren, i tillegg til arbeids- og samfunnsliv må håndtere problematikken og være del av løsningen.

En nettbasert prekodet spørreundersøkelse angående hvilke hensyn elever tar til klimautfordringer og bærekraft i sine utdannings- og karrierevalg, ble besvart av 209 vg3 studieforberedende elever i Norge, høsten 2024. Dataene er presentert ved å bruke figurer fra «Nettskjema.no», samt analysert ved å bruke Excel og Stata (kji-kvadrat tester og frekvenstabeller). Funnene indikerer at elevene har kjennskap til klimaendringene og tilhørende utfordringer. Til tross for dette har flertallet en nøytral holdning til om de tar hensyn til klima og miljø i egne valg av utdanning og karriere, og resultatene viser mer negative holdninger enn positive. Flertallet har også en nøytral holdning til om de er opptatt av å finne bærekraftig arbeid, derimot er flere positive enn negative til denne påstanden. Det er større enighet blant elevene om de er opptatt av å ha en bærekraftig livsstil. Elevene oppfatter altså at det er et skille mellom å ha en bærekraftig livsstil og ha et bærekraftig arbeid.

Et stort flertall av elevene mener at de ikke har blitt påvirket av noen til å reflektere rundt bærekraftsperspektivet i egne valg av utdanning og karriere. Dersom elevene mente at de har blitt påvirket, er det lærerne som blir ansett som avgjørende påvirkere. Elevene mener at elever bør få støtte og veiledning til å reflektere rundt klima og miljø i egne valg. Elevene mener at karriereveiledning bør bidra til at elever kan få dekt egne behov uten at det ødelegger for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I tillegg mener de at skoler bør hjelpe elever med å oppnå en bærekraftig livsstil og et bærekraftig arbeid. Elever har dermed behov for mer kunnskap for å kunne ta gode valg som ivaretar natur, klima og miljø, både for å oppnå en bærekraftig livsstil og for å sikre bærekraftig arbeid.

Funnene indikerer at det er statistisk signifikant forskjell mellom kvinner og menn til ulike holdninger. Dette gjelder om de har opplevd klimaangst, om de tar hensyn til klima og miljø når de vurderer egen utdanning- og yrkeskarriere, og om de er opptatt av å finne bærekraftig arbeid og ha en bærekraftig livsstil. Kvinner har generelt mer positive holdninger til miljøutfordringer enn menn. Dette gjelder også deres ønske om å få hjelp fra karriereveiledning og skoler til å adressere bærekraft i deres karrierer.

Veiledere balanserer ulike interesser og kan stå i spennet mellom forventninger fra individet og samfunnet. En kan dermed anta at det veksler mellom hvilken tilnærming til karriereveiledning som er til stede i dagens praksis. Sultana sine rasjonaliteter har blitt benyttet som teoretisk perspektiv i analysen. Funnene indikerer at de tre tilnærmingene, teknokratisk, humanistisk og frigjørende, alle er synlige i karriereveieldningspraksiser i skolen. Et stort flertall av elevene mener at de ikke har blitt påvirket av noen til å ta hensyn til bærekraftsperspektivet i sine valg, og har en nøytral holdning til om de er opptatt av å ta hensyn til klima- og miljøfaktorer når de tar beslutninger om utdanning, fremtidig karriereveier og det å finne bærekraftig arbeid. Kan det tolkes som at det er en teknokratisk eller humanistisk tilnærming som er ledende. Dette kan støttes av at elevene tror de vil trenge hjelp til «å finne et bra sted å bo» i fremtiden. På en annen side kan man ut ifra at elevene mener de vil trenge hjelp til «å kunne leve, konsumere og arbeide på en bærekraftig måte» anta at et humanistisk eller frigjørende perspektiv ligger til grunn, der selvrealisering og viktigheten av felleskapet er avgjørende. Den frigjørende tilnærmingen kan også vurderes som synlig, basert på at elevene mener at karriereveiledning bør hjelpe dem med å ta hensyn til bærekraft, og at skolene bør støtte dem i å oppnå bærekraftig arbeid og en bærekraftig livsstil. Dersom bærekraftsperspektivet og grønn veiledning blir prioritert i karriereveiledningspraksiser kan man anta at det skjer et skifte der den frigjørende tilnærmingen vil være ledende og mer synlig, der sosial rettferdighet, fellesskapet og fordeling av ressurser er vesentlig.

Secondary school students are confronted with numerous decisions regarding their education, career, and lifestyle. At the same time, we are living in an era where climate change is a reality, natural resources are threatened, and we are dependent on a new balance to ensure sustainable development. The UN’s Sustainable Development Goals (SDGs) indicate that there is a gap between the planetary limits and current social, industrial and economic activity. It is crucial that a green shift is prioritised in the world’s societies and economies. Political guidelines in Norway are clear that we face complex challenges related to climate and the environment, and therefore, there is a need for knowledge and competence requirements, including through increased career guidance. The education sector, in addition to work life and society, need to address the issues and be part of the solution.

An online pre-coded survey explored the extent respondents consider climate challenges and sustainability in their education and career choices and was answered by 209 3rd year upper secondary school students in Norway in the fall of 2024. The data is presented by using figures from “Nettskjema.no” and analysed using Excel (figures) and Stata (chi-squared tests and frequency tables). The findings indicate that the students have knowledge of climate change and associated issues. Despite this, the majority have a neutral attitude toward whether they consider climate and environmental concerns when choosing their education and career. The results show more negative attitudes than positive. The majority also hold a neutral stance on whether they are focused on finding sustainable work. However, more students are positive than negative about this statement. There is a greater agreement among the students in their desire to live a sustainable lifestyle. The students thus perceive a distinction between living a sustainable lifestyle and having a sustainable job.

A large majority of students believe that they have not been influenced by anyone to reflect on the sustainability perspective in their education and career choices. When they are influenced then teachers are recognised as a crucial influence. Students believe they should receive support and guidance to reflect on climate and environmental considerations in their own choices. Students believe that career guidance should contribute to students being able to fulfil their needs without compromising the ability of future generations to meet theirs. Additionally, they believe that schools should help students achieve a sustainable lifestyle and sustainable work. Student thus need more knowledge to make informed choices that protect nature, climate, and the environment, both to achieve a sustainable lifestyle and to secure sustainable work.

According to the findings there is a statistically significant difference between women and men in relation to different attitudes. This includes whether they have experienced climate anxiety, if they consider climate and environmental factors when evaluating their education and career, and whether they are interested in finding sustainable work and having a sustainable lifestyle. Women generally have more positive attitudes to environmental issues than men. This also applies to their desire to get help from career guidance and schools in addressing sustainability in their careers.

Counsellors balance various interests and can be positioned between the expectations of the individual and society. It can thus be assumed that there are shifts between which approach to career guidance is present in current practice. Sultanas’ rationalities have been used as the theoretical perspective in this study. The findings suggest that the three approaches, technocratic, humanistic, and emancipatory, are all visible in current guidance practices in schools. A large majority of the students believe they have not been influenced by anyone to consider sustainability in their choices and have a neutral attitude in relation to climate and environmental factors when making decisions about education, future career paths and finding sustainable work. It can be interpreted that a technocratic or humanistic approach to guidance has been dominant. This can be supported by the fact that students believe they will need help “finding a good place to live” in the future. On the other hand, based on the idea that students think they will need help “living, consuming, and working in a sustainable way”, one could assume that the humanistic or emancipatory approach may be underlying, where self-realisation and the importance of community are crucial. The emancipatory approach may also be interpreted as visible, based on the fact that the students believe career guidance should help them address sustainability, and schools should support them to achieve sustainable work and a sustainable lifestyle. If the sustainability perspective and green guidance are prioritised in career guidance practices, it can be assumed that a shift will occur in which the emancipatory approach becomes dominant and more visible, where social justice, community and the distribution of resources are essential.