Språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen og skolen. En kvalitativ studie av hvordan det arbeides med språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehager og skoler.

Abstract

Denne masteroppgaven er et kvalitativt intervju studie av fem profesjonsutøvere med spesialpedagogisk erfaring i barnehagen eller grunnskolen. Selve formålet med studien har vært å undersøke hvilke erfaringer, kunnskap og praksis som brukes i arbeidet med språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen og på grunnskolen. Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha varierende språkkunnskaper, alt fra normale språkkunnskaper til manglende. Det finnes mange forskjellige måter å tilrettelegge for språk og utvikling for barn med autisme, men ikke alle egner seg for alle. Hvilke språkverktøy og læringsmetode som brukes kan ha en påvirkning på hvordan barnet tilegner seg språket. Samtidig har de som jobber med barnet en stor rolle i hvordan det arbeides med i hverdagen. På bakgrunn av dette er problemstillingen formulert slik: Hvordan arbeider profesjonsutøvere med språkutviklingen for barn med ASF i barnehagen og skolen? Problemstillingen skal utforskes gjennom følgende forskningsspørsmål: Hva påvirker språkutviklingen til barn med ASF? Hvordan tilpasses språkutvikling for barn med ASF i barnehage eller skole? Hvordan opplever ansatte å støtte opp språkutvikling for barn med ASF?

Selve datainnsamlingen ble gjort gjennom intervjuer på arbeidsplassene til informantene, der det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer. Det ble brukt en induktiv tilnærming til tematisk analyse, studien har identifisert og strukturert funnene i følgende hovedtemaer: «kommunikasjon i praksis», «felles språk, felles ansvar» og «tilpasning og relasjon». Det er disse tre temaene som blir drøftet i lys av kunnskapsstatus, Vygotskys sosiokulturelle teori og Honneths anerkjennelses teori.

I funnene er det store variasjoner i hvordan språkutvikling forstås og tilrettelegges for barna. Informantene beskrev bruken av ulike metoder, verktøy og fokusområder, noe som kunnskapsstatusen bekrefter er lurt ettersom det burde bli individuelt tilpasset. Samtidig fremhever noen viktighet av språkutvikling i naturlige situasjoner, mens andre i mer organiserte situasjoner. Funnene viser lik forståelse som Vygotsky ved at læring forutsetter støtte fra et annen individ. Samtidig viser funnene hvordan de arbeider med å anerkjenne barna i forsøk på å vise respekt og være til stede. Dette blir også vist gjennom refleksjoner rundt språkbruk, kroppsspråk og deltakelse i hverdagen. Noe annet som kommer frem er betydningen av å bekrefte barnet, selv om det kommer frem forskjellige syn på hvordan det gjøres i hverdagen.

Et av hovedfunnene som også er et sentralt tema i språkutvikling er betydningen av å bruke barnas interesser i læring. Alle informantene forklarer hvordan språklæring og utvikling skjer når barnet har mulighet til å lære i situasjoner eller aktiviteter som de opplever som interessante. Dette viser hvorfor det er viktig å lage situasjoner der barnets interesser står i fokus. På denne måten kan det vises anerkjennelse over barnets egenverdi. Alt i alt viser funnene at det er flere like grunnleggende verdier, samtidig som funnene også viser til noen uenigheter. Noe som alle var enige om var behovet for kompetanseheving rundt temaet for alle som arbeider med denne praksisen.

This master's thesis is a qualitative interview study of five professional practitioners with special education experience in kindergarten or primary school The purpose of this study has been to investigate the experiences, knowledge, and practices used in supporting language development for children with autism spectrum disorder (ASD) in early childhood education and primary school. Children with ASD can have varying language abilities, ranging from typical language skills to an absence of spoken language. There are many different approaches to facilitating language development for children with autism, but not all are suitable for every child. The choice of language tools and learning methods can influence how a child acquires language, and the professionals working with the child play a significant role in the day-to-day support provided. Based on this, the research question is formulated as follows: How do professionals support the language development of children with ASD in preschool and school settings? This question is explored through the following sub-questions: What influences language development in children with ASD? How is language support adapted in preschool and school? How do staff experience their role in supporting language development in children with ASD?

Data were collected through semi-structured interviews conducted at the participants’ workplaces. An inductive approach was used in the thematic analysis, and the findings are presented under three main themes: "communication in practice," "shared language, shared responsibility," and "adaptation and relationship." These themes are discussed in light of current knowledge, Vygotsky’s sociocultural theory, and Honneth’s theory of recognition.

The findings reveal considerable variation in how language development is understood and facilitated. Participants described using a range of methods, tools, and focus areas—something supported by existing research, which emphasizes the need for individual adaptation. Some participants emphasized the importance of language development in natural situations, while others focused on more structured contexts. The findings align with Vygotsky's view that learning is dependent on support from another individual and highlight efforts to recognize and respect children through language, body language, and everyday participation. Furthermore, the findings underscore the importance of affirming the child, even though views on how this should be done vary.

A central theme emerging from the findings is the importance of using children’s interests as a foundation for learning. All participants emphasized that language learning occurs when the child is engaged in meaningful and interesting activities. This highlights the importance of creating learning situations centered around the child’s interests, which can also serve as a form of recognition. Overall, the findings show that while there are several shared foundational values, there are also differing perspectives. A common agreement among participants was the need for increased competence in this area for all staff working in this field.