Miljøterapeuters erfaringer med vold og trusler - En kvalitativ studie av opplevelser, belastninger og mestringsstrategier i akuttinstitusjoner

Abstract

Bakgrunn: Ansatte i barnevernets akuttinstitusjoner utsettes jevnlig for vold og trusler i arbeidshverdagen, noe som kan føre til vedvarende stressbelastninger. Forskning på hvordan ansatte opplever, håndterer og mestrer slike belastninger, er viktig både for å ivareta deres helse og for å sikre et trygt omsorgstilbud til ungdommene. Studien bygger på Lazarus og Folkman (1984) sin transaksjonelle stressmodell, og Karasek og Theorells (1990) arbeidskrav-kontroll-støtte-modell (DCS-modellen).

Hensikt: Formålet med studien har vært å undersøke hvordan miljøterapeuter i akuttinstitusjoner opplever vold og trusler, hvilke stressreaksjoner som oppstår, og hvilke mestringsstrategier som benyttes i møte med slike belastninger. Studien belyser også hvordan kontroll, kollegastøtte og teamdynamikk påvirker opplevelsen av trygghet og mestring.

Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming basert på semistrukturerte intervjuer med miljøterapeuter som arbeider i barnevernets akuttinstitusjoner. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse, med støtte i teorier om stress, mestring og organisatoriske forhold.

Resultater og konklusjoner: Funnene viser at vold og trusler utløser både umiddelbare og langvarige stressreaksjoner, inkludert søvnforstyrrelser, hyperårvåkenhet og emosjonell slitasje. Opplevelsen av kontroll, tydelige roller og kollegial støtte fremstår som avgjørende for å redusere stress og fremme handlingsdyktighet. Uformell støtte, som anerkjennelse fra kolleger, samtale og humor, samt formelle tiltak som defusing og lederoppfølging, fungerer som viktige buffere mot belastning. Samtidig varierer kvaliteten og tilgjengeligheten på akuttinstitusjonene på slike støttetiltak. Studien viser også at stress oppstår hos ansatte som står i krevende etiske dilemmaer mellom å yte omsorg og å beskytte seg selv. Klare grenser og støtte i teamet fremstår som nødvendige for å kunne håndtere disse utfordringene på en bærekraftig måte. Samlet peker funnene på at trygghet og støtte i arbeidsmiljøet ikke bare er viktig for de ansattes helse, men også for kvaliteten på omsorgen ungdommene mottar.

Background: Staff working in emergency child welfare institutions are frequently exposed to violence and threats, which can lead to sustained stress-related strain. Research into how these professionals experience, manage, and cope with such stressors is crucial for safeguarding both employee well-being and the quality of care provided to youth. This study is grounded in Lazarus and Folkman’s (1984) transactional model of stress and coping, as well as Karasek and Theorell’s (1990) Demand-Control-Support (DCS) model.

Purpose: The aim of this study is to explore how milieu therapists in emergency child welfare institutions experience violence and threats, what stress responses are triggered, and which coping strategies are employed. The study also examines how control, peer support, and team dynamics influence feelings of safety and coping capacity.

Method: This is a qualitative study based on semi-structured interviews with milieu therapists working in emergency child welfare institutions. The data were analyzed using thematic analysis, supported by theoretical perspectives on stress, coping, and organizational factors.

Results and conclusions: The findings indicate that exposure to violence and threats triggers both immediate and long-term stress reactions, including sleep disturbances, hypervigilance, and emotional exhaustion. A sense of control, clear roles, and collegial support emerged as key factors in reducing stress and promoting effective response. Informal support—such as peer recognition, conversation, and humor—as well as formal measures like defusing and managerial follow-up, serve as important buffers against strain. However, the quality and availability of such support systems vary across institutions. The study also highlights the ethical dilemmas staff face in balancing care for the youth with their own safety, which can contribute to stress. Clear boundaries and strong team support are essential for managing these challenges sustainably. Overall, the findings underscore that safety and support in the work environment are crucial not only for employee health, but also for the quality of care provided to youth.