Determinant factors for mesocarnivore distribution patterns along a gradient of anthropogenic influence

Abstract

Økning i den menneskelige befolkningen og klimaforandringer kan påvirke utbredelsen, sammensetning, og bevegelsesmønster hos viltlevende dyr, og endre ulike arters realiserte nisje. Effekten av disse endringene på arter med en bred nisje er vanskelig å forutsi. Dette gjelder først og fremst arter som er hovedsakelig generalister, slik som de mellomstore predatorene. Med tanke på deres sentrale posisjon i næringsnettet, kan endringer i populasjonen påvirke både høyere og lavere trofiske nivåer. Det er derfor veldig viktig å forstå hvordan disse artene responderer på disse endringene. I denne avhandlingen har jeg studert rødrev Vulpes vulpes og Indisk rev Vulpes bengalensis, som typiske mellomstore predatorer, i en gradient av menneskelig påvirkning. Hovedmålet mitt var å identifisere de viktigste faktorene som påvirker utbredelse og bevegelsesmønster, og hvordan disse faktorene påvirker hverandre. Jeg undersøkte hvordan abiotiske faktorer påvirket byttedyrtilgangens effekt på utbredelsen av rødrev i områder med liten menneskelig påvirkning. I mer befolkede områder så jeg på hvordan menneskelig aktivitet påvirker oppdagbarheten av rødrev, og smitte av sykdommen skabb. I områder med høy menneskelig tetthet så jeg på hvordan mennesker påvirket habitatbruk og interaksjoner mellom Indisk rev og andre mellomstore predatorer i området. Jeg fant ut at menneskeskapte ressurser, enten gjennom en økt tilgang til åtsler eller gjennom en økt tilgang til menneskemat, er en av de viktigste menneskeskapte faktorene som påvirker mellomstore predatorer. En økt tilgang til kadaver av hjortevilt eller slakteavfall som en konsekvens av tamreindrift og jakt, kan øke tilstedeværelsen av rødrev i habitat med lav ressurstilgang eller øke oppdagbarheten i mer urbane områder. Samtidig kan en økt tilgang til menneskeskapte ressurser øke faren for smitte av skabb hos rødrev, og tiltrekke seg andre arter av mellomstore predatorer, slik som sjakal og jungle cat. Videre fant jeg ut at graden av å spesialiserer seg innen et habitat er viktig for å predikere hvordan en art responderer på menneskelig tilstedeværelse. For eksempel vil tap av habitat og tilstedeværelsen av arter assosiert med mennesker (f.eks. hunder) påvirke habitatbruk hos den habitatspesialiserende Indisk reven negativt. I motsetning til dette var mer opportunistiske arter i området positivt påvirket av menneskelig tilstedeværelse. For å konkludere så ser det ut som at mennesker kan ha både en positiv og en negativ effekt på mellomstore predatorer, og deres tilstedeværelse og påvirkning bør vurderes som en del av økosystemet, selv i uforstyrrede habitater med lav ressurstilgang.

Human expansion and climate change may influence the distribution, community structure, and activity patterns of wildlife and alter the realized niche of the species. The response of species with a wide niche breath to these changes may be diverse and difficult to predict. This is the case of predominantly generalized species like mesocarnivores. Given the central position in the food web of these species, changes in their populations may influence upper and lower trophic levels. Therefore, understanding their responses is of crucial importance. In this thesis, I studied the red fox Vulpes vulpes and the Indian fox Vulpes bengalensis as representative of the mesocarnivore community, in a gradient of anthropogenic influence. My main goal was to identify the main factors determining their distribution and activity patterns and investigate how these factors interacted with each other. I studied how the abiotic factors affected the influence of prey availability on the distribution of red foxes in marginal habitats of low human impact. In more developed areas, I studied how human activity influenced the detectability of red foxes and the transmission of a wildlife disease, the sarcoptic mange. In highly human dominated areas, I studied how the influence of humans affected the habitat use and the interspecific interactions of Indian foxes. I found that human subsidization of mesocarnivores, through an increased availability of carcasses or through an increased access to anthropogenic food, is one of the most important human-driven factors affecting mesocarnivores. An increased availability of ungulate carcasses or hunting remains consequence of the herding of semidomestic reindeers and hunting activity may increase the presence of red foxes in marginal habitat or increase their detectability in more developed areas. Likewise, an increased access to anthropogenic food may facilitate the transmission of sarcoptic mange in red foxes and attract other mesocarnivore species like jackals Canis aureus and jungle cats Felis chaus. Furthermore, I found that the degree of habitat specialization is important when predicting the response of a species to human influence. For example, habitat loss and the presence of species associated with humans (e.g. domestic dog) affected negatively the habitat use of Indian fox, which showed some habitat specialization. In contrast, more opportunistic species of that assemblage were positively affected by human presence. In conclusion, humans may have a positive or negative effect on mesocarnivore species and their influence should be considered intrinsic in the ecosystems even in apparently undisturbed marginal habitats.