Barns demokratiske deltakelse i barnehagen: fordring og utfordring : en kritisk, tolkende studie av vilkår for at barns rett til medvirkning i barnehagen kan realiseres i samsvar med intensjonene

Abstract

Barns lovfestede rett til medvirkning i barnehagen, utledet av artikkel 12 om barns rett til å bli hørt i FN`s barnekonvensjon, er et utgangspunkt for denne avhandlingen. Rettigheten gjør det maktpåliggende å kritisk undersøke hvilket rom det er vilje, og muligheter, til å gi barn som demokratiske deltakere. I denne avhandlingen undersøker jeg hvilke kontekstuelle og relasjonelle forhold som enten begrenser dette rommet, eller som ser ut til å være avgjørende for at barn kan få erfaringer med demokratisk deltakelse i samsvar med intensjonene slik de fremkommer i barnehagens formål og i § 3 i barnehageloven. Avhandlingen er skrevet på bakgrunn av en insistering på demokratiets muligheter, og et ønske om å advare mot å ta demokratiske prinsipper for gitt eller tømme begrepet for innhold. Med denne avhandlingen ønsker jeg også å peke på samfunnsmessige tendenser som kan sies å være en trussel mot idealer for medborgerskap og realisering av demokrati i barnehagen. Det overordnede forskningsspørsmålet i avhandlingen er: Hvilke vilkår ser ut til å være avgjørende at er til stede for at barn skal få erfaringer med demokratisk deltakelse i barnehagen i samsvar med intensjonene? I avhandlingens kappe er konklusjonene i de fire artiklene som danner basis for avhandlingen sammenfattet og sammenstilt, i den hensikt å søke å besvare det overordnede forskningsspørsmålet. Avhandlingen bygger på følgende artikler: I. Medvirkning, danning og demokrati i barnehagen. En casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling. Publisert i Barn 30(2), 23-42 II. Demokratiforståelser og barns demokratiske deltakelse i barnehagen. Publisert i Nordic Studies in Education 34 (2), 127 - 147 III. Children`s Participation as a site of struggle for recognition. Under fagfellevurdering i International Journal of Children’s Rights IV. Barns perspektiver på demokrati i barnehagen. Under fagfellevurdering i Utbildning och demokrati Metodene som er anvendt er kvalitative og består av henholdsvis en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn, gruppeintervjuer med 32 førskolelærere i 13 barnehager og gruppeintervjuer med 41 5-åringer i fire barnehager. Kombinasjonen av disse metodene har vært av betydning for å få et nyansert og sammensatt bilde av forskningstemaet. Avhandlingen er skrevet innenfor en kritisk, tolkende forskningstilnærming og den teoretiske tilnærmingen er i hovedsak basert på kritisk teori, særlig Axel Honneths anerkjennelsesteori. I denne sammenheng diskuterer jeg hvorvidt denne teorien kan representere en vitalisering av den anerkjennelsesteoretiske forståelsen på barnehagefeltet. I tillegg til at anerkjennelse er et sentralt omdreiningspunkt, er teoretiske begreper om demokrati og demokratisk deltakelse sentralt. Dette inkluderer også Jürgen Habermas bidrag til utvikling av den deliberative demokratimodellen. Den deliberative demokratiforståelsen er omsatt til en pedagogisk kontekst, men primært i forhold til skolen, av den enkle grunn at det er relativt nytt at barnehagen trekker demokratibegrepet inn i diskusjoner om det pedagogiske arbeidet. Jeg ser derfor på om dette er en tilnærming til demokrati som kan være fruktbar for barnehagen å trekke veksler på. I tillegg til den kritiske teorien finner jeg en egnet analytisk tilnærming i Gert Biestas to prinsipielt forskjellige tilganger til demokrati i utdanningsinstitusjoner. På sett og vis samler hans tilnærming trådene fra demokratiforståelser som tolkningsgrunnlag for deltakelse og Honneths anerkjennelsesteori. Biestas skille mellom barnesentrert og handlingssentrert tilgang til demokrati gjør deltakelse til et spørsmål om sosialisering eller subjektivering. Disse to dimensjonene er sentrale i diskusjonen av forskningsfunnene. Avhandlingen bygger på et resonnement om at det er en nær sammenheng mellom deltakelse og anerkjennelse på den måten at anerkjennelse, eller mangel på anerkjennelse, mer eller mindre vil motivere for deltakelse. Svært kort viser jeg at så lenge pedagogisk virksomhet sikter mot bestemte målsettinger og finner sted innenfor bestemte historiske, kulturelle og sosiale kontekster er utviklingen av demokrati et siviliseringsprosjekt underlagt visse betingelser som gjør at anerkjennelse fordeles etter gitte vilkår, og som impliserer ekskluderingstendenser. Jeg viser at det er svært varierende i hvilken grad barn er anerkjent som deltakere med synspunkter som utfordrer voksnes dømmekraft, privilegier og posisjon. Funnene tilsier at potensialet som kan knyttes til barns demokratiske deltakelse utnyttes i for liten grad, og jeg argumenterer for at det er først når uenighet og motsetninger anerkjennes det kan utnyttes bedre. Jeg viser også at dersom det tas for gitt at det er et gode for barn å delta, uavhengig av form og innhold, kan interessen for demokratisk deltakelse avta. Det er tre vilkår jeg mener å ha sett som avgjørende for at retten til medvirkning kan realiseres i samsvar med intensjonene. Disse tre er 1)et tolkningsgrunnlag for arbeidet med medvirkning basert på meningsdanning i fellesskap hvor uenighet verdsettes, og motstand eller kritikk anerkjennes, 2)noe å være sammen om: faglighetens og saklighetens betydning for å delta og 3) førskolelærerens kompetanse og relative autonomi.