Omfang og mangfold av frivillighet i omsorg – et potensial for innovasjon i omsorgssektoren?

Abstract

Målet med denne artikkelbaserte avhandlingen er å undersøke potensialet for frivillighet som innovasjon i omsorgstjenestene. Frivillig innsats er lansert som et redskap for innovasjon og som én av flere løsninger på omsorgstjenestens utfordringer knyttet til økonomiske innstramminger og den demografiske utviklingen med flere eldre. Offentlige dokumenter peker på innovasjonsmuligheter mellom offentlige ordninger, organisasjoner, lokalsamfunn og familie basert på næromsorg, medborgerskap og samskaping. Det teoretiske rammeverket jeg benytter i avhandlingen, er innovasjon i offentlig sektor med fokus på samarbeidsdrevet innovasjon og samskaping i konteksten frivillighet og omsorg.

Avhandlingens empiriske grunnlag er to befolkningsundersøkelser og en kommuneundersøkelse. Studien bruker en bred definisjon av frivillighet og studerer organiserte frivillige, uorganiserte frivillige og uformelle omsorgsgivere som ulike typer frivillige for å undersøke potensialet for innovasjon i omsorgstjenestene. Resultatene fra studiene viser et mangfold av typer ubetalt frivillig innsats i omsorg som bidrar ulikt når det gjelder omfang. Utover de tre typene frivillig innsats som primært skulle undersøkes, avdekket studien «superhjelper» som en ny type frivillig. De som yter det største bidraget, er de uformelle omsorgsgiverne. Den organiserte og uorganiserte frivilligheten har et nærmest likt, begrenset omfang. I avhandlingen argumenteres det for å bruke en utvidet definisjon av frivillig innsats i omsorgstjenestene – at de uformelle omsorgsgiverne bør inkluderes. Potensialet for samarbeidsdrevet innovasjon kan være til stede ved at ulike typer frivillige samarbeider med omsorgstjenestene, men dette er i seg selv ikke nok til å skape innovasjon. Avhandlingen tydeliggjør derimot at de frivillige er forskjellige og at de kan involveres i innovasjonsprosesser på ulike nivåer. På et organisatorisk nivå er det et begrenset samarbeid mellom omsorgstjenestene og frivillige organisasjoner rundt koordineringen av frivillige aktiviteter. Videre poengteres det i avhandlingen at de ulike frivillige aktørene har ulike krav i samarbeidet med omsorgstjenestene. Samtidig har omsorgstjenestene som kontekst for den frivillige innsatsen sine krav til kvalitet i tjenestene, noe som kan sette begrensninger for samarbeid og innovasjon. For et fremtidig samarbeid mellom omsorgstjenestene og de ulike typene frivillige er det viktig at aktører i omsorgstjenestene er bevisst på ulikhetene og mangfoldet til de ulike frivillige aktørene. Skal ressursene nyttiggjøres og innovasjon skje, må mangfoldet dyrkes og samarbeidet skje på de frivilliges premisser.