Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBarmoen, Magnus
dc.date.accessioned2022-03-01T09:00:32Z
dc.date.available2022-03-01T09:00:32Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-8380-327-3
dc.identifier.isbn978-82-8380-326-6
dc.identifier.issn2703-8181
dc.identifier.issn2703-819X
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2981954
dc.description.abstractUtbredelsen av rovdyr er ulikt fordelt i landskapet, noe som gir opphav til ulike nivåer av erfaring med disse artene. Tilbakekomsten av store rovdyr, kombinert med rask vekst i den menneskelige befolkningen, resulterer i økt overlapp mellom mennesker og rovdyr. I områder hvor de vender tilbake etter å ha vært lokalt utryddet, kan store rovdyrarter være lokalt uvelkomne, selv om økningen i populasjonene er en ønsket utvikling styrt gjennom nasjonale og internasjonale bestemmelser. For å hjelpe beslutningstakerne, i tillegg til å bygge legitimitet i beslutningene, er forskningsbasert kunnskap inkludert når forvaltningstiltak skal fattes. Hvordan denne kunnskapen oppfattes kan imidlertid variere avhengig av hvordan en person er påvirket av tilstedeværelsen av store rovdyr. Vi ønsket å vurdere tilliten folk hadde til store rovdyrforskning og forskernes utsagn. For å få innblikk i lokale variasjoner, gjennomførte vi en undersøkelse med et geografisk stratifisert utvalg som samlet inn fem respondenter fra alle Norges 422 kommuner. Resultatene våre indikerer at eldre menn, personer med lavere utdanning, de som har opplevd tap av husdyr til rovdyr, har lavere tillit til rovdyrforskning. Lavere tillit til rovdyrforskning ble også funnet blant storviltjegere og folk som frykter store rovdyr. Tillit til rovdyrforskning var lavere enn tillit til klimaforskning og medisinsk forskning. Videre fant vi at 25 % oppfattet utsagn som manipulasjon, noe som indikerer at ikke alle nødvendigvis oppfatter forvaltning basert på forskningsbasert kunnskap som legitim. Alder, miljøverdier og negative opplevelser av rovdyr økte sannsynligheten for å oppfatte forskningsuttalelser som manipulerende eller som politiske argumenter. I en systematisk oversikt over publiserte forskningsartikler fra hele verden som har studert holdninger til ulv, fant vi at mennesker som bodde i områder hvor ulv hadde vært tilstede kontinuerlig, generelt hadde mer negative holdninger enn mennesker som bodde i områder der ulv hadde kommet tilbake. Jegere og bønder hadde en tendens til å ha de mest negative holdningene til ulv, og nesten alle utfall ble funnet for en rekke variabler testet for påvirkning på folks holdninger.en_US
dc.description.abstractLarge carnivores are unequally distributed in space, giving rise to differing levels of experience with these species depending on where a person live. Recovery of large carnivore species combined with rapid growth in the human population results in increased co-occurrence of humans and large carnivores. In areas where they are returning, large carnivore species may be locally unwelcome, yet governmental or international policies are facilitating their return. To aid the management decisions, as well as building legitimacy in those decisions, scientific knowledge is included in management policies. However, how this knowledge is being perceived may differ depending on how a person is influenced by the presence of large carnivores. I assessed the trust people have in large carnivore science and scientists’ research claims. To allow for local patterns to emerge, I carried out a survey using a geographically stratified sample collecting five respondents from all of Norway’s 422 municipalities. My results showed that elderly men, people with lower education, those who had experienced loss of livestock to large carnivores were associated with lower trust in large carnivore science. Lower trust was also found among big game hunters and people who fear large carnivores. Trust in large carnivore science was lower than trust in climate science and medical science. Further, we found that 25 % of the respondents perceived statements as manipulation, which indicate that not all perceive policies guided by large carnivore science to be legitimate. Age, environmental values and negative experiences of large carnivores increased the probability of perceiving research statements as manipulative or political. In a systematic review assessing attitudes towards wolves globally, I found that people living in areas where wolves had been continuously present generally held more negative attitudes than people living in areas where wolves had returned. Hunters and farmers tended to hold the most negative attitudes towards wolves, and almost all outcomes were found for a variety of variables tested for the influence on attitudes.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.relation.ispartofseriesPh.d.-avhandlinger i anvendt økologi og bioteknologi;27
dc.relation.ispartofseriesPhD Thesis in Applied Ecology and Biotechnology;27
dc.subjectrovdyren_US
dc.subjectulven_US
dc.subjecttilliten_US
dc.subjectholdningeren_US
dc.subjectmenneske-vilt interaksjoneren_US
dc.subjectlarge carnivoresen_US
dc.subjectwolfen_US
dc.subjecttrusten_US
dc.subjectattitudesen_US
dc.subjecthuman-wildlife interactionen_US
dc.titleObsessive about shades of grey: Attitudes towards wolves and trust in large carnivore scienceen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.rights.holder© Magnus Barmoen (2022)en_US
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900en_US
dc.source.pagenumber74en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel