| dc.description.abstract | Tema for denne avhandlingen er tidlig innsats i norsk skole og barnehage. Målet er å
undersøke hvilke forutsetninger som ligger til grunn for ulike måter tidlig innsats kan
forstås på innenfor en pedagogisk kontekst. Tidlig innsats skal ifølge nasjonale policy-
dokumenter være et sentralt prinsipp i arbeidet i barnehage og skole, men tidligere studier
viser for eksempel at prinsippet er uklart formulert i skolens læreplanverk. Arbeider
som problematiserer forståelser for prinsippet tidlig innsats og hvilke implikasjoner det
kan ha i arbeidet med tidlig innsats er lite studert i norsk sammenheng. I og med at
tidlig innsats er et prinsipp med stor politisk oppmerksomhet, er det derfor et behov for
kunnskap om hvordan begrepet skal forstås.
Det overordnede problemstillingen er Hvordan kan tidlig innsats forstås i skole og
barnehage og hvilke forutsetninger ligger til grunn for ulike måter å forstå tidlig innsats på?
Avhandlingens teoretiske fundament bygger på en konstruksjon som skiller mellom
en angloamerikansk education-tradisjon og en kontinental Pädagogik-tradisjon som
har svært ulik måte å forstå målet med opplæring. Begrepet tidlig innsats analyseres
i henhold til dette teoretiske verktøyet. Poenget med denne konstruksjonen av de to
ulike tradisjonene, og også for denne avhandlingen, er å gi det pedagogiske feltet noen
kategorier eller perspektiver å diskutere tidlig innsats ut ifra.
I denne avhandlingen fungerer konseptuell analyse som et metodologisk verktøy for å
reflektere over hvordan begrepet tidlig innsats er forstått og håndtert. Metodene som
benyttes i artiklene, litteraturstudier, kvalitative forskningsintervju og teksttolkning, er
valgt ut fra at de på ulik måte belyser bruken og forståelsen av begrepet tidlig innsats i
den norske samfunnskonteksten.
Artikkel 1 er en review som identifiserer strukturelle og innholdsmessige kjennetegn ved
internasjonal og nasjonal forskning på feltet og utfordringer ved å benytte amerikansk
forskning som grunnlag for satsingen på tidlig innsats i Norge. Funn fra denne studien
viser at satsingen på tidlig innsats i norsk kontekst er knyttet opp til det rammeverket for
education-tradisjonen. I norsk sammenheng har man ikke klart å etablert en alternativ
forskingstradisjon til den angloamerikanske tradisjonen.
Artikkel 2 er en empirisk studie hvor målet er å innhente kunnskap om hvordan
barnehagelærere forstår tidlig innsats som pedagogisk prinsipp og sin egen rolle som
profesjonell i denne konteksten. Diskurser som kommer til uttrykk om pedagogens
profesjonalitet og forståelse av sin egen rolle har elementer som bygger på forutsetninger
som kjennetegner education-tradisjonen.
Artikkel 3 er en teoretisk studie som problematiserer hvordan tidlig innsats kan forstås i tråd med barns rett til deltakelse i barnehagen. Denne teori- studien reiser et teoretisk
perspektiv som setter fokus på individets deltakelse og relasjonens betydning i arbeid
med tidlig innsats, hvor Hans Skjervheims grunnlagsfilosofiske perspektiver benyttes
som teoretisk utgangspunkt for perspektivet som skisseres. Artikkel 4 er en teoretisk studie som har fokus på å undersøke forutsetninger for
forståelser av tidlig innsats gjennom teoretisk perspektivering og drøfting. Studien viser
at de to tradisjonene legger grunnleggende ulike premisser for hvordan pedagogikk kan
forstås i en gitt sammenheng, og svarene på hvordan pedagogikk skal forstås avhenger av
hvorvidt man benytter seg av den angloamerikanske eller den kontinentale perspektivet.
Avhandlingens hovedfunn er at tidlig innsats kan sees i lys av to kulturhistoriske
tradisjoner, den angloamerikanske education-tradisjonen og den kontinentale
Pädagogik-tradisjonen og at disse bygger på svært ulike forutsetninger og forståelser for
målet med opplæring, som videre har direkte konsekvenser for hvordan tidlig innsats
blir forstått og håndtert i pedagogisk teori og praksis. ----------------------------------Abstract
The subject of this thesis is early intervention in Norwegian schools and kindergartens.
The aim is to investigate what basic premises and theoretical prerequisites that underlie
the understanding of early intervention within the field of pedagogy.
According to state policy documents, early intervention should act as a governing
principle of pedagogical work in schools and kindergartens, but the principle is
insufficiently defined in the national curricula for schools, as shown in several studies.
Academic work discussing the understanding of the early intervention principle and
what implications this understanding has for the practice of early intervention, has been
given little attention in the Norwegian field of pedagogical research. But the significant
interest in this principle in state educational policies emphasises a need for a thorough
understanding of the concept itself.
The main research question is How can early intervention be understood in the context
of schools and kindergartens, and what are the premises for the different modes of
understanding early intervention?
The underpinnings of the thesis is a theoretical construction of the division between an
Anglo-American tradition of “education” and a Continental tradition of “Pädagogik”,
each with its clearly distinguishable aims for and purposes for education. The concept
of early intervention will be analysed based on this theoretical tool, in order to provide
the field of pedagogy categories or perspectives from which to discuss early intervention.
The thesis used conceptual analysis as a methodological focal point for further reflection
over the understandings and management of the principle of early intervention. The
methods employed in the articles themselves, literature study, qualitative research
interviews and text interpretation, will shed light on the use of and the understanding
of the concept in a Norwegian context. | nb_NO |
